I Bondebladet 25/5 skrives det i lederen følgende: «Å ikke gå med på å forhandle på det omforente tallmateriale fra Budsjettnemda, fører heller ikke til mer penger. Mer sannsynlig er det at staten ser på deg som en useriøs aktør.»

Dette er annen gang Bondebladet på lederplass mener NBS i år ikke la Budsjetnemdas omforente tallmateriale til grunn for forhandlingene.

Dette er i beste fall upresist. NBS la materialet fra Budsjettnemda til grunn. Når statens forhandlingsleder, Viil Søyland, fant å bruke uttrykket «anerkjenner rammene for årets forhandlinger» om Norges Bondelag og ikke om Norsk Bonde og Småbrukarlag, så har det etter min oppfatning, bakgrunn i kravenes forutsetninger for 2024 og hva NBS mente disse måtte omfatte.

Regjeringspartienes egne målsetninger blei definert å ligge utenfor rammene av årets forhandlinger. Dermed fikk NBS problemer siden disse i større grad var lagt til grunn for kravet. Det at det under forhandlingene blei gjort et skattegrep som i utgangspunktet ligger utenfor rammene av årets forhandlinger, viser at en nå som før, er pragmatisk i forhold til hva som kan forhandles om. Det er nå som før, hva som til enhver tid er nødvendig for å komme fram til enighet.

Det at staten så mulighet til enighet, uten å legge Regjeringspartienes egne målsetninger «innenfor rammene av årets forhandlinger», gjør ikke NBS til en useriøs aktør i den forstand at Budsjettnemdas omforente tallmateriale ikke var lagt til grunn.

Hva Bondebladet så mener om NBS sitt krav for 2024, er en annen sak som de må stå fritt til å mene hva de vil om. Men i forhold til NBS sin handtering av det omforente tallmaterialet fra Budsjettnemda, hersker ingen tvil. Den var og er korrekt.