Regjeringens tomtefesteanke ble avvist i den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det er ikke mange samfunnsordninger som har skapt så sterke interessekonflikter som tomtefeste. Det skyldes at tomtefesteloven påvirker partenes lommebøker direkte, og at mange gamle kontrakter er utformet i en annen tid, og ikke er tilpasset den verdiutvikling som har vært i eiendomsmarkedet de siste tiår. Men nå er tiden inne for å finne konstruktive løsninger som er akseptable for begge parter.
Det må være fullt mulig å finne ordninger som ivaretar grunneieres rett til å ta del i verdiskapningen, uten at tomtefestere må gå fra hytter og hus. Men festere som sitter på forhistoriske avtaler må forvente et visst prishopp når avtalene skal justeres. Det er en direkte konsekvens av at dommen fra Strasbourg blir stående.
Grunneierorganisasjoner som Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund mener at regjeringen snarlig bør fremme en ny paragraf 33 i tomtefesteloven for å etterleve menneskerettighetsdomstolens avgjørelse, og for å få vite hva man skal forholde seg til i framtida. Begge organisasjonene tar til orde for balanserte løsninger som begge parter kan leve med. Fra bondelagshold poengteres det også at det ikke er fritt fram for grunneiere å ta det de vil for festetomter nå.
På den bakgrunn er det neppe fare for kaos i markedet for festetomter i nærmeste framtid, slik Tomtefesteforbundets leder frykter. Vi ser heller ikke behov for den midlertidige loven forbundet ønsker. Saken er avgjort, nå trengs det en permanent lovtekst som trekker opp linjene for framtida, til nytte for begge parter.
Men den prinsipielle debatten om tomtefeste er en forhistorisk ordning som har utspilt sin rolle, ønsker vi velkommen.
Grensehandelen
Det er samkvem og handel over nesten alle verdens landegrenser. Problemer oppstår særlig når det blir ubalanser. Et eksempel på slik ubalanse er det når norske næringsinteresser bygger store kjøpesentre beregnet på norske kunder rett over svenskegrensen.
Eiendomskongen Olav Thon er en av dem som har bygd kjøpesentre i Sverige. Det har han juridisk sett full rett til, men det setter likevel den suksessrike eieidomskongens satsing i norske bygder, som for eks. i Flå, i et annet lys enn de jubelreportasjene vi leser i avisene. Det hadde vært verdifullt om noen av de 11,5 milliarder kroner som nordmenn la igjen i svenske grensebutikker i 2011 hadde blitt slått inn på kassa-apparater i Flå og andre lokale sentre, og bidratt til å opprettholde norske arbeidsplasser ...