Alf Skjeseth (63) skrev nylig kommentaren «Agget mot samvirket» i Klassekampen. Her beskriver han presset samvirkemodellen er utsatt for, og hvordan særlig de store samvirkene blir fremstilt av kritikerne.
– Det er mytespredning når samvirkene fremstilles som noe bortimot et «sosialistisk monster» på enkelte hold. Landbrukssamvirkene består jo av privateide selskaper. De er eid av bøndene. Under samvirkekonferansen i 2014 hørte jeg landbruksministeren berolige med at regjeringen ikke vil legge ned samvirket. Styrelederen i Norsk Landbrukssamvirke påpekte da at det ville være rart om en landbruksminister fra Frp ville legge ned privateide bedrifter. Samvirkemodellen bør bestå, sier Alf Skjeseth til Bondebladet.
Han er imidlertid bekymret for samvirketankens anseelse i samfunnet. Særlig har Tine og Nortura problemer med å holde på sitt gode omdømme, mener den tidligere samfunnsredaktøren i Nationen.
– Tine og Nortura har ikke et godt ord på seg i samfunnsdebatten. Også innad i landbruket er det blandede følelser. Store konserner gjør ting på sin måte, og opptrer innenfor en markedsøkonomi som gjør at man kan lure på hvor samvirketanken er blitt av. Men samvirket er av ekstremt stor verdi, og kan sammenlignes med fagbevegelsens stilling. Samvirket er en viktig del av fellesskapstanken, og har en betydelig del av æren for det vi har fått til i landbruket.
Presset på samvirkene har den siste tiden kommet til uttrykk i Konkurransetilsynets høringsinnspill til rapporten fra utvalget som har evaluert markedsordningene.
Tre alternativer er gjennomgått: 1. Forenklingsalternativet, der de fleste av dagens markedsordninger blir videreført, 2. Bransjealternativet – en redusert rolle for samvirket, og 3. Såkalt markedsbalansert balansering.
– Jeg håper det blir jobbet med forbedringer innenfor forenklingsalternativet. Jeg tror på bøndene, og at de fortsatt bør ha en hovedrolle.
– Konkurransetilsynet mener konkurransen i jordbruket blir styrket om Tine og Nortura ikke lenger regulerer markedet. Tar de feil?
– Jeg har ikke analysert deres uttalelse, men er redd for at viktige reguleringsmekanismer blir slått ut med badevannet. Samvirketanken dreier seg mye om en velfungerende mottaks- og forsyningsplikt. Markedsregulering er helt avgjørende for å holde oppe viktige landbruksmålsettinger, men Konkurransetilsynet tar ganske lett på dét.
Han viser til at Konkurransetilsynet har hatt flere fremstøt mot norsk landbruk de siste 15 årene. Også da Lars Sponheim var landbruks- og matminister (2001-2005) mente tilsynet norsk landbrukspolitikk var i strid med den frie konkurransen.
Nationen minnet nylig om at Sponheim da slo i bordet, og sørget for at budskapet ble fjernet fra Konkurransetilsynets hjemmesider. Budskapet fra Sponheim var at det er Stortinget som vedtar norsk landbrukspolitikk, og at Konkurransetilsynet ikke skal ha noen ideologisk agenda.
Skjeseth konstaterer at samvirketanken blir utfordret i en nyliberal tid – ikke minst fra Sylvi Listhaug.
– Hun har en agenda for strategiske dereguleringer, og hun har gjennomslagskraft selv om hun i flere viktige saker ikke har stortingsflertallet med seg. Man skal ikke undervurdere Listhaug som politiker.
Skjeseth mener landbrukspolitikken er blitt flyttet et stykke i feil retning.
– Bondelaget hadde en tøff markering under fjorårets oppgjør, men ikke i år. Jeg ser med en viss uro på en dreining av landbrukspolitikken mot en veldig sentralisering, og at landbruket blir mer markedsbasert. Samtidig er det et problem at forsvarsmekanismene mot Listhaugs prosjekt gjør at landbruket i liten grad åpner for selvkritisk debatt om næringens utfordringer. Det gjelder også samvirket. •
Forsvarer landbrukssamvirket: – Samvirket er av ekstremt stor verdi, og kan sammenlignes med fagbevegelsens stilling, sier journalist Alf Skjeseth.
Foto: Privat