Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Viktigst å verne om hele avløserordningen

Vern om de kollektive avløserordningene må prioriteres.

REFUSJON: – Intensjonen med hele avløsertilskuddet er at det skal være en refusjonsordning og ikke et vanlig produksjonstilskudd, sier Harald Lie. (Arkivfoto)
REFUSJON: – Intensjonen med hele avløsertilskuddet er at det skal være en refusjonsordning og ikke et vanlig produksjonstilskudd, sier Harald Lie. (Arkivfoto)

– Det viktigste nå blir å verne om de gode kollektive avløserordningene, framfor å gi særregler til samdrifter, mener Harald Lie, styreleder i Norske Landbrukstenester.

Det var i Bondebladet nummer 48 at styremedlem i Samdriftenes Kontaktorgan, Signe Røren Dahlen, gikk ut og argumenterte for at samdrifter fortsatt skal motta avløsertilskudd uten å dokumentere faktiske kostnader.

Samdrifter har de siste årene hatt denne muligheten, i motsetning til enkeltbruk som har måttet dokumentere kostnader hele tiden. Dagens ordning fungerer og bør videreføres, var budskapet fra Røren Dahlen.

I forbindelse med jordbruksoppgjøret ble alle særbestemmelsene for samdrifter avviklet og dermed også spesialordningen for avløsertilskudd.

Etter at Røren Dahlen gikk ut har diskusjon gått heftig på sosiale medier. I skrivende stund har saken fått over 200 kommentarer på Facebook-siden «Venner av norsk landbruk».

Ordningen viktigst

Harald Lie er styreleder i Norske Landbrukstenester. Han kan forstå noen av argumentene til Røren Dahlen, men at det viktigste nå blir å verne om ordningen som helhet.

– Intensjonen med hele avløsertilskuddet er at det skal være en refusjonsordning og ikke et vanlig produksjonstilskudd. Til nå har samdrifter kunnet velge bort avløsning og heller trekke avløsertilskuddet inn i drifta. Men i dagens politiske situasjon der alt fokuset er på forenkling, er det viktig å verne om avløsertilskuddet som en refusjonsordning og ikke la det bli et vanlig tilskudd som alle andre tilskudd, mener Lie.

– Må sees i sammenheng

Annonse

Røren Dahlen trakk også inn ordningen med sjukeavløsning, og påpekte at det i mange tilfeller er samdriftspartnerne som må tre inn når en av andre er sjuke. Disse vil ikke være berettiget avløsertilskudd og kan dermed gå glipp av inntekter fra arbeid utenom samdrifta.

– Problemet er dersom hun ser avløsertilskudd og sjukeavløsning som to helt separate systemer. I praksis er det ikke sånn. Det er mange av de samme personene som avløser under ferie og fritid, som også går inn når det er sjukdom. Svekkes ordningen med avløserrefusjon, vil vi heller ikke ha avløsere å sette inn når det er sjukdom med i bildet. Det vil gå utover mange samdrifter, sier Lie og fortsetter:

– Det viktigste blir å ivareta de gode, kollektive ordningene som er bygd opp over lang tid. Bonden har en valgfrihet også i dag. Han kan velge om han vil ansette avløseren selv eller benytte avløserlaget, men avløserlagene representerer en beredskap når bonden har bruk for den. Å verne om det er viktigere enn å gi særregler til samdriftene igjen.

Mye avansert teknikk

Signe Røren Dahlen mener store samdriftsfjøs i dag har så mye avansert teknikk, at selv drevne avløserne ikke klarer å betjene dem uten omfattende opplæring.

Harald Lie mener at Røren Dahlen undervurderer avløseren.

– Det er mulig at hun har personlige erfaringer med avløsere som ikke har fungert, men det finnes faktisk veldig mange gode avløsere. Personer som både er dyktige og som har oppdatert seg på moderne teknologi. Vi kurser jevnlig våre avløsere, og det blir helt feil dersom avløseren framstilles som en person som bare kan skrape båser og gi kalver, sier styrelederen.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag