Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når Mannen truer livsverket

Gunn og Jørgen Sogge kan verken utvikle eller flytte gården.

Jørgen og Gunn Sogge har drevet gård under mannen i 20 år. Det som startet som et småbruk er nå den største gården i Rauma kommune.
Jørgen og Gunn Sogge har drevet gård under mannen i 20 år. Det som startet som et småbruk er nå den største gården i Rauma kommune.

Naturens egen flormelis er drysset raust over de skarpe fjellene i Rauma kommune.

Det hvite skaper skarpe kontraster mot den grå truende bergveggen og tegner rammen rundt en gård som har fått mye uønsket oppmerksomhet de siste årene.

Ikke fordi gården Lyngheim i seg selv er så spesiell, men fordi den ligger på et sted som hver regntung høst trues av en mann med stor M – selveste Mannen.

Fjellet der media har kjørt direktesendinger, direkteapporteringer og stått stand by for å følge bevegelser, steinsprang og hverdagsdramaet hos befolkninga i grenda.

Stabil vinterpause

Men nå er alt stille. På denne tida av året er det rolig både i og under fjellet. Minusgrader og tele gjør massene i fjellet stabile, og familien til Gunn og Jørgen Sogge er trygge – for øyeblikket.

– Jeg har brukt livet mitt på bygge opp dette, og jeg vet ikke om jeg klarer å starte på nytt et annet sted, sier Jørgen.

Mannen

Ligger i Rauma kommune

Det største ustabile fjellpartiet i Møre og Romsdal og ett av de største i Norge

Ved et eventuelt skred vil 20 millioner kubikkmeter krysse Romsdalen og føre til oppdemming og flom

Evakueringene de siste årene har vært på grunn av Veslemannen, som utgjør omtrent én prosent av fjellmassivet

Mannen blir blant annet overvåket med GPS, laser, strekkstag og webkamera

Kilde: NVE

De har for så vidt ikke noe valg.

Når alarmen går:

Når alarmen går og farenivået fra Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) fjellskredovervåkning øker til rødt, må familien evakuere innen én time, maks to timer. Det samme må 300 vinterfôra sauer, tre hester, hunder og et knippe høner.

Første gang de ble evakuert var i midten av oktober 2014. Da finner kommunen et beredskapsfjøs til sauene. I fem og en halv uke må de kjøre fire mil hver vei for å stelle dyra.

Les mer: Ras-saker settes på vent

Andre evakuering skjer i slutten av september 2015. Gunn og Jørgen hadde venner på middag. Kvart over ti på kvelden ringer kommunen og gir beskjed. De må ut av huset – øyeblikkelig.

De forlater maten på bordet og pakker med seg det aller nødvendigste. Ute regner det. Sivilforsvaret er kommet for å hjelpe med å flytte sauene, men de får ikke gå inn i det rastruede området før de får klarsignal fra politiet.

Når de endelig kommer har det blitt mørkt.

– Da skulle vi starte å jage sauer over på et jorde som ligger utenfor rasfare – i mørket. Det sier seg selv at det ikke er så lett, forteller Gunn.

Størst i Rauma

I 20 år har Gunn og Jørgen Sogge drevet gården Lyngheim under Mannen. Til å begynne med var det et lite småbruk med et gammelt fjøs og 100 dekar jord.

I dag driver de all jorda i dalen. 600 dekar totalt fordelt på 7–8 grunneiere, på begge sider av elva Rauma. Paret er den største saueprodusenten i Rauma.

– Da vi flyttet hit var det aldri snakk om noe rasfare, det er bare de siste årene. Skjønt det har aldri vært så rolig fra fjellet som nå, sier Jørgen.

Hindret av regelverket

Det er vanskelig å se for seg at det finnes villere og vakrere sted i hele Norge.

Selv på en tåkete januardag er kjøreturen fra Åndalsnes og inn i Romsdalen en mektig opplevelse. Det er som om elva og veien snirkler seg inn mellom de konkave fjellsidene på nåde.

Når bøndene åpner porten på fjøset, lager sauene en brekende lyd av forventning. Fjøset ligger nede på jordet. Veggene på ny-delen er fortsatt dekket av plast fra forrige utbygging, men nå er det stopp.

Bestemmelser i Plan- og bygningsloven gjør at de ikke kan sette opp bygninger større enn 50 kvadrat.

– I områder der man venter at raset vil gå innen et 100-års scenario, sier Plan- og bygningsloven at man kun kan sette opp enkle hus uten personopphold, for eksempel garasjer og naust, forteller spesialrådgiver Ole Kjell Talberg i Rauma kommune.

«Vi er båndlagt på alle måter. Vi kan ikke utvikle og vi kan ikke selge»

Jørgen Sogge
Annonse

På Lyngheim har raset vært bare minutter unna, før fjellet igjen har roet seg. De kommer definitivt inn under bestemmelsen om: innen et 100-års scenario.

«Gissel på egen eiendom»

Jørgen ønsker å sette opp et redskapshus for å verne driftsmateriell mot vær og vind, og han ønsker å sette opp ammekufjøs. Men han vil bare få avslag.

– Jeg disponerer så mye jord at jeg kunne utnyttet fôrressursene til å starte opp med kjøttproduksjon, forteller Jørgen.

Det er kommunen som håndhever regelverket. Ole Kjell Talberg er enig i at situasjonen til bøndene under Mannen er fastlåst. For han vet at landbrukseiendommer må utvikle seg for å drive godt.

– Det er ikke noe tvil om at regelverket er ekstremt strengt, sier han.

– Gunn og Jørgen Sogge er i praksis gissel på egen eiendom med regelverket som er nå. Selvfølgelig kan de legge ned drifta og flytte derfra, men dette er kreative og engasjerte folk som ønsker å drive, sier Talberg til Bondebladet.

Kommunen er viktig støttespiller

Spesialrådgiveren har vært en viktig støttespiller for familien gjennom disse årene. Han har vært i dialog med forsikringsselskap og sentrale myndigheter i forsøk på å lette belastningen for de fortvilte bøndene.

– Det finnes ingen forsikringsordninger som er tilrettelagt for slike situasjoner. All forsikring tar utgangspunkt i at det har skjedd en skade, men her har det ikke skjedd noen skade, sier Talberg.

Hos bøndene under Mannen er det ordningen med avbruddsforsikring som har slått inn.

– Forsikringsselskapet har vist sterk vilje til å finne løsninger, men jeg vet at bøndene ikke har fått dekket alle utgiftene i forbindelse med flytting og beredskap, sier Talberg til Bondebladet.

Midt i primærområdet for Veslemannen

I tre år har NVE hatt kontinuerlig overvåking av den såkalte Veslemannen. Veslemannen er en liten del, omtrent én prosent, av det store Mannenmassivet.

Ved et eventuelt skred fra den store Mannen, vil 20 millioner kubikkmeter krysse Romsdalen og føre til oppdemming og flom. Veslemannen, som er det raset som er nært forestående, vil kun gjøre skader på et begrenset område og ned mot elva Rauma.

Det er på dette begrensede området at gården Lyngheim ligger.

På fagspråket kalles områder som er direkte utsatt for ras for primærområder. Mens områder som vil rammes av for eksempel en flodbølge eller en oppdemt dal, som resultat av et ras, kalles sekundærområder.

Håper på en regelendring

Det er i praksis stillstans i utviklingen på Lyngheim.

– Vi er båndlagt på alle måter. Vi kan ikke utvikle og vi kan ikke selge. En gård som ikke er i utvikling, er i praksis en nedlagt gård, sier Jørgen.

Nå ser man imidlertid mulighetene for en løsning på byggeforbudet.

Direktoratet for byggkvalitet har en ny byggteknisk forskrift (TEK17) ute på høring, med frist i februar. Hovedformålet er å forenkle Plan- og bygningsloven, og det er her Rauma kommune ser sin mulighet til å påvirke.

– I denne høringen kommer vi til å foreslå endringer i paragrafene som handler om sikkerhet mot skred. I dag har man et unntak fra byggeforbud kun for sekundærvirkning av store fjellskred, der man har kontinuerlig overvåking og varsling, der konsekvenser av byggerestriksjoner er alvorlige, og utbygging har en avgjørende samfunsvirkning, sier Talberg.

Les hele saken om Gunn og Jørgen Sogge i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Flaum- og skredsikring må prioriterast høgare