Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksmeldinga utsatt

Skaper trøbbel for jordbruksoppgjøret.

Line Henriette Hjemdal (KrF) og Per Skorge fotografert under Bondelagets frokost utenfor Stortinget. Arkivfoto.
Line Henriette Hjemdal (KrF) og Per Skorge fotografert under Bondelagets frokost utenfor Stortinget. Arkivfoto.

Næringskomiteen på Stortinget skulle egentlig avgi sin innstilling om jordbruksmeldingen i dag. Slik ble det ikke.

– Det stemmer. Det skyldes at KrF, Venstre, Høyre og Frp varslet at de ikke greier å bli enige, og har behov for mer tid. Jeg fikk beskjed av Morten Ørsal Johansen i går kveld, sier Geir Pollestad (Sp), leder i næringskomiteen.

Liker dårlig

Han har lite forståelse for at de fire partiene ikke har behandlingen drøyer.

– Jeg synes det er ganske uforskammet overfor jordbruket. De har ventet på disse avklaringene for å ha dem i god tid før vårens jordbruksoppgjør. De har hatt tiden fra jul til å lande dette, sier Pollestad videre.

Heller ikke Per Skorge i Bondelaget har noe til overs for utsettelsen.

– Dette ble lagt fram 9. desember. Alle spørsmål og temaer har vært kjent siden det, og det har ikke kommet noe nytt som skulle tilsi en utsettelse. Det er to forhold her: Bonden har levd med mye spenning, hele næringa lever i høyspenning. Stortinget har skapt en forventning om at dette skal avklares, men uten at det har kommet inn noe nytt har de ikke klart noen avklaring, sier han.

Slår inn i jordbruksoppgjøret

– For det andre skaper det praktiske problemer i forhold til jordbruksoppgjøret. Nå ligger det an til at Stortinget skal være ferdig å behandle meldingen 25. april, og vi skal levere kravet til jordbruksoppgjøret 26. april. Jordbruksoppgjøret handler om å følge opp Stortingets mål, det er oppdraget. Det handler om målsettinger, ikke minst på inntekt, og innretning av virkemidler. For eksempel innretningen av avløserordningen griper rett inn i forhandlingene, sier Skorge videre.

Dette mener han bør være godt kjent på Stortinget.

– Det er unødvendig kompliserende, og vi har kommet i en lite tilfredsstillende situasjon der alt blir trykket opp i hverandre. Tiden for jordbruksoppgjøret er godt kjent for Stortinget, det gjentar seg med små endringer hvert år, sier Skorge videre.

Løftet opp

Line Henriette Hjemdal, stortingsrepresentant og landbrukspolitisk talsperson i KrF, bekrefter at de ikke har kommet i mål med regjeringen.

– Avgivelsesdatoen er utsatt 14 dager. For KrF er det viktig å ta hele landet i bruk, sikre et ambisiøst produksjonsmål og legge til rette for det. Det er viktig at bøndene får mer igjen for den viktige jobben de gjør hver eneste dag, sier hun.

Hun sier forhandlingen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre nå er løftet opp på et høyere nivå. Det er nå de parlamentariske legerende som skal løse det.

Annonse

– De parlamentariske lederne har sagt de trenger mer tid, sier hun.

Pollestad mener landbruksministeren ikke har prioritert saken høyt nok.

– Mitt inntrykk er at Dale har vært mer opptatt av å farte land og strand rundt for å diskutere hvilke forventninger vi hadde før meldinga kom, og ikke brukt tiden på arbeidet i Stortinget. Det er det som teller, han må være der og ha den dialogen som skal til for å lande et flertall

Flere flertall

Geir Pollestad i Senterpartiet mener KrF og Venstre bør søke flertall med resten av opposisjonen.

– Jeg mener at dette er 100 prosent opp til KrF og Venstre. De kan komme til Sp, SV og AP, og i løpet av en time har vi en offensiv melding klar til innstilling. Det er viktig å få fram at de har den valgmuligheten nå, om de ikke kommer til en enighet med Frp og Høyre. Det åpner også samarbeidsavtalen for. Det handler egentlig om det er viktigst med landbrukspolitikken eller landbruksministeren, sier han.

Line Henriette Hjemdal er enig i Pollestads tolkning av samarbeidsavtalen, men sier KrF ikke har gitt opp å få på plass et bredere flertall.

– Samarbeidsavtalen er rett gjengitt, men landbruket trenger bredere flertall enn fire partier, uansett hvilken side det er. Vi trenger en politikk i sentrum av norsk politikk, som skaper forutsigbarhet for alle bøndene som står foran store millioninvesteringer. De skal stå i yrket i 25–30 år fremover, sier hun.

Inntektsmål og kvoteregioner

Line Henriette Hjemdal vil ikke kommentere hva som er de resterende stridspunktene mellom partiene. Per Skorge i Bondelaget tror det handler om inntektsmål og melkekvoteregioner.

– Jeg har et visst inntrykk av at det handler om inntektsmål og kvoteregioner, sier han.

Han er tydelig på at det er resultatet som teller, og har tro på at samarbeidspartiene vil stå opp for jordbruket.

– Det er landingen som betyr noe for jordbruket. Stortingets vilje ligger et annet sted enn i regjeringspartiene, det som er viktig for oss er at det er det partiene står for som blir resultatet. Det vil på veldig mange punkt være avvikende fra det regjeringen har lagt fram i meldingen. Vi forventer at de er tro mot det de har sagt så langt, det partiprogrammet sier og sin overbevisning om hva som er riktig. Vi har store forventninger til KrF og Venstre, sier han.

Neste artikkel

Utfordrer jordloven