Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flertall for å gi bøndene mer

Flertallet på Stortinget vil gi mer enn 410 mill.

Flertall for pengepåplussinger: Både Ap, Sp og regjeringens to støttepartier KrF og Venstre vil gi mer penger til bøndene enn regjeringens forslag på 410 millioner kroner. Fra v.: Sps Geir Pollestad, Aps Knut Storberget og Frps Morten Ørsal Johansen. (Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo)

Både Ap, Sp og regjeringens to støttepartier KrF og Venstre vil gi mer penger til bøndene enn regjeringens forslag på 410 millioner kroner. Som kjent er det dette, statens første tilbud, som er sendt til Stortinget. Næringskomiteen vil treffe sin innstilling 8. juni, og 16. juni skal jordbruksoppgjøret landes.

Storberget: - Kan ikke la oss diktere

Ap besluttet tirsdag denne uka at partiet ikke vil støtte statens tilbud.

– Årsaken er først og fremst at vi ønsker å gi noen ekstra incitamenter til bøndene for å øke matproduksjonen, og at vi skal sikre små og store bruk i hele landet. Vi ga dessuten veldig klare føringer under behandlingen av jordbruksmeldingen, sier Aps landbrukspolitiske talsperson Knut Storberget til Bondebladet onsdag.

Han viser til at også Ap har hatt som tradisjon å støtte det første tilbudet, men han mener beslutningen om pengepåplusninger like fullt er i tråd med forhandlingsinstitettet.

– Vi ønsker ikke en situasjon der Stortinget automatisk går inn. Vi har måttet veie disse hensynene opp mot hverandre - at det kan svekke forhandlingsinstituttet. Men vi synes at statens tilbud blir for dårlig, og vi kan ikke la oss diktere av en regjering til høyre for høyre, sier Storberget.

Les også: – Det er mye motstand i oss!

Detalj-diskusjoner torsdag

– Jordruket har signalisert at det trengs rundt 800 millioner i ramme for å få en kronemessig lik inntektsutvikling. Hvor store pengepåplussinger er Ap villig til å gå inn for?

– Det skal vi diskutere i vårt stortingsgruppe i dag (onsdag). Vi får se hvilke samtaler det blir senere på Stortinget. Ap har ikke falt ned på noe beløp ennå.

Ap vil heller ikke nøye seg med påplussing på selve rammen, men vil også gå inn for å endre selve innretningen og strukturen på tilbudet. Dette for å redusere eller fjerne økonomiske skjevdelinger. Som det har kommet fram, vil enkeltforslag i tilbudet gi mange bønder økonomiske tap på 40 000 -120 000 kroner. Ikke minst har kuttet i innmarksbeitetilskuddet vært omstridt.

– Ja, vi ønsker å endre struktur og innretning på tilbudet. Det har vært en av grunnene til at vi ikke vil legge til grunn tilbudet. Beitetilskuddet og støtten til potetsprit, blant annet, er viktig for oss. Om ikke reversering av beitetilskudd-stansen på innmark, så ønsker vi i hvert fall å se på grep som kan reparere noe av den skaden som noen blir utsatt for ved denne omleggingen.

Les også: Brudd i jordbruksoppgjøret: Aksjkonister i Oslo

Uforstående til Frp-kritikk

På spørsmål om hvordan Stortinget skal få beregnet de økonomiske konsekvensene av ulike tiltak på egenhånd, svarer han at partiene "må se litt" på det.

– Det kan hende Stortinget setter ned noen rammer. Vi har ikke bestemt oss for det ennå.

Slik flertallet er nå, har altså begge støttepartiene brutt med regjeringen. Bondebladet har ikke fått kommentarer fra støttepartiene ennå, men KrFs Line Henriette Hjemdal har tidligere uttalt til avisen at partiet vil «bidra til et godt oppgjør, med alt dét innebærer». I likhet med Ap, vil partiet i tillegg endre innretningen på oppgjøret.

– Vi har et ambisiøst mål om å ha fokus på rekrutteringen til landbruket ved blant annet å løfte inntekten og redusere inntektsgapet til andre grupper (rundt 180 000 kroner, journ.anm.). Derfor går vi nå inn for både å endre innretningen på hvordan vi bruker pengene, og selve rammen på oppgjøret. Det blir viktig når vi møter de andre partiene på Stortinget for å forhåpentligvis komme til enighet. Vi ønsker å styrke matproduksjonen og øke rekrutteringen, sier Hjemdal til Nationen onsdag.

Les også: KrF: – Vi vil bidra til et godt oppgjør

Venstre: - Beløpet må opp

Annonse

Venstres Pål Farstad bekrefter overfor NRK at det heller ikke for Venstre er aktuelt å støtte et oppgjør med en ramme på de 410 millionene staten har tilbudt. Rundt én milliard skilte mellom statens opprinnelige tilbud og jordbrukets krav.

– Beløpet må opp. Vi er ikke fornøyd med tilbudet fra regjeringen, sier Farstad til NRK.

Overfor Bondebladet har han tidligere i oppgjøret uttalt noe helt annet: At partene må sette seg ned ved forhandlingsbordet igjen.

Sp har på sin side hele tiden krevd langt mer til bøndene.

– Dette viser at de partiene som var med og la offensive formuleringer inn i jordbruksmeldingen, står ved de lovnadene som der ble gitt, sier Sps landbrukspolitiske talsperson Geir Pollestad til NTB.

Les også: – Jordbruksmeldingen avgikk ved døden

Frp: – Nå er det bare kaos

Frps Harald Nesvik i Stortngets utenriks- og forsvarskomité mener det nå "bare er kaos". Han advarer mot en utvikling der bøndene kan bryte med staten og få mer penger av Stortinget.

– Det er bemerkelsesverdig at man kan prioritere en gruppe foran andre slik. Bøndene vil ha jordbruksforhandlinger med seg selv, tordner Nesvik overfor NRK, før han gjentar sin partikollega og statsråd Jon Georg Dales mantra i dette oppgjøret:

– Mens andre grupper har hatt en inntektsvekst på rundt sju prosent, har bøndene økt inntektene med rundt 18 prosent de siste tre årene, sier han.

Høyres Gunnar Gundersen uttaler:

– Når bøndene kan bryte forhandlingene og gå til Stortinget for å få viljen sin, er det nesten ikke vits i å forhandle, sier han til NRK.

Aps Knut Storberget stiller seg uforstående til utspillene fra regjeringspartiene:

– Jeg stusser veldig over disse utspillene. Det er jo ikke akkurat ryddighet som har kjennetegnet regjeringens håndtering av norske bønder. At en mindretallsregjering må forholde seg til flertallet i Stortinget kan kanskje oppleves som kaotisk, men etter fire år får vi håpe at lærdommen snart går inn, sier han til Bondebladet.

Bondebladet kommer tilbake med mer på nett og papir.

Les også: – Staten bruker manipulering og kreativ bokføring

Neste artikkel

Godt nytt for skognæringa