Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil redde Oslofjorden og øke selvforsyninga

Regjeringa skal redusere nitrogenavrenninga til Oslofjorden, og øke selvforsyninga til minst 50 prosent. De to målene trekker hver sin vei, men landbruksministeren mener det skal la seg gjøre.

For mye nitrogen når Oslofjorden, og mye tyder på at jordbruket vil måtte finne måter å redusere avrenningen. Sandra Borch mener det kan kombineres med å øke matproduksjonen. (Foto: Anders Sandbu)
For mye nitrogen når Oslofjorden, og mye tyder på at jordbruket vil måtte finne måter å redusere avrenningen. Sandra Borch mener det kan kombineres med å øke matproduksjonen. (Foto: Anders Sandbu)

Sandra Borch er landbruksminister i en regjering som både vil øke selvforsyninga til minst 50 prosent, og redde Oslofjorden. For å oppnå det siste må vil de redusere nitrogenet, ikke minst gjennom avrenning fra jordbruket. Vannet som når Oslofjorden kommer fra stort sett hele Østlandet, og dermed det viktigste kornområdet i Norge.

– Er det mulig å oppnå begge deler?

– Det er mulig med målrettede tiltak og produksjonsmessige tilpasninger for å oppnå både renere vassdrag og økt matproduksjon, men det vil ta noe tid før man ser effekten i vannmiljøet. Noen av tiltakene vil gi en avlingsnedgang, men vannmiljøtiltak er bare en av mange faktorer som påvirker avlingsnivå og matproduksjon, sier Borch.

Ting tar tid

Statsforvalteren i Viken har foreslått at i gamle Østfold og Akershus skal høstpløyinga begrenses til maks 60 prosent av arealet bonden har. I Innlandet, Vestfold og Telemark og vestre deler av Viken skal de vurdere hvilke tiltak som er aktuelle.

– Det er derfor viktig at det gjøres grundige vurderinger av hvor man setter inn slike tiltak. Vannmiljøtiltak kan også ha gunstige effekter som på lengre sikt forbedrer avlingsnivået, som bedre jordstruktur og jordhelse, sier Borch.

Statsråden mener det trolig vil ta noe tid for jordbruket å omstille seg.

– Erfaringen viser at kornprodusentene er dyktige til å omstille seg til nye rammevilkår, dyrkingssystemer og ta i bruk ny teknologi og redskaper. Undersøkelser viser at det tar noe tid før man tilpasser seg nye jordarbeidingsrutiner, men at det kan gi både ønsket effekt på avrenning og økt avling over tid, sier hun.

Jordbruksavtalen

– Hvordan vil dere gå fram for å oppnå begge deler?

Annonse

– I årets jordbruksavtale er det økte rammer for RMP opp til 185 millioner kroner for 2023, hvorav 70 millioner kroner blir øremerket til fylkene Oslo og Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet for å følge opp Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. I tillegg er rammer til SMIL økt til 170 millioner kroner med forslag om at kommuner med arealer som drenerer til vassdrag som renner ut i Oslofjorden får en større del av økningen for bruk til vannmiljøtiltak, svarer Borch.

– Nibio har også fått 1,8 mill. kroner i året gjennom Klima og miljøprogrammet til forbedring av TEOTIL-modellen og oppdatering av data fra jordbruket supplert til modellen. TEOTIL er den nasjonale modellen som beregner tilførsel av næringsstoffer fra blant annet jordbruksarealer til vann. En forbedret TEOTIL-modellen vil gi mer troverdige estimater av næringstilførsel fra landbruket som representerer landbrukssektorens nåværende bidrag til avrenning og eutrofiering i Oslofjorden og andre vannområder, sier hun videre.

TEOTIL står for Teoretiske beregninger av tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder fra ulike kilder. Det gjelder ikke bare jordbruket, men også de andre sektorene. Tallene fra jordbruket er det Nibio som leverer.

Matproduksjon viktigst

– Vi søker hele tiden etter de mest målrettede og kostnadseffektive vannmiljøtiltak, hvordan vi kan redusere mest mulig avrenning av næringsstoffer til laveste kostnader og avlingsreduksjon. Det er Statsforvalteren som velger stimuleringstiltak og satser i RMP og som fastsetter og utformer regionale vannmiljøkrav, sier Borch.

– Vi vil også fremme mer målrettede tiltak mot nitrogenavrenning gjennom finansiering av forskning rundt nye og effektive tiltak. I tillegg vil en nasjonal handlingsplan om forvaltning av nitrogen bidra til mer målrettede virkemidler og tiltak mot nitrogen, sier hun videre.

– Hvilket mål er viktigst?

– Den aller viktigste funksjonen til jordbruket er matproduksjonen. I tillegg skal produksjonen fremme andre samfunnsgoder, og produksjonen skal skje med minst mulig belastning på miljøet, inkludert vannmiljøet. Vi skal bidra til og legge til rette for en matproduksjon som bidrar til å oppfylle målene i vannforskriften. Å bruke ekstra innsats for å nå målene i Oslofjordplanen er en del av dette arbeidet, svarer landbruksministeren.

Presisjonsgjødsling

– Det finnes andre tiltak som også burde redusere nitrogenavrenninga fra jordbruket, som presisjonsgjødsling. Det nitrogenet som blir henta ut av åkeren som avling, blir ikke skyldt ut. Vil regjeringa gi mer investeringsstøtte til utstyr som øker presisjonsgraden i gjødslinga?

– Det er spennende utvikling når det gjelder presisjonsutstyr til bruk i gjødslinga, dette bidrar både til gunstigere gjødselbruk og redusert avrenning av næringsstoffer. Flere sentrale aktører, med Nibio i spissen, er involvert i det femårige prosjektet PRESIS, der formålet er å videreutvikle teknologiske løsninger for enda bedre presisjonsjordbruk, og samtidig sørge for at løsningene kommer ut i praksis til gårdene. Det er innført tilskudd for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel over de regionale miljøprogrammene, et tiltak som virkelig har økt i omfang de siste årene, sier Borch.

Neste artikkel

Vil ha slutt på bønders produksjon av ferdigplen