Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ikke ha EU-krav i skogbruk

Sps Sandra Borch ber klima- og miljøministeren bidra til at norsk jord- og skogbruk ikke pålegges EU-krav som legger ytterligere press på næringas konkurransekraft.

Sps stortingsrepresentant Sandra Borch (Foto: Senterpartiet/Ragne B. Lysaker)

Både skognæringa og næringsmiddelindustrien frykter at nytt EU-regelverk vil svekke verdiskapingen i primærnæringa. Klimareglene er innordnet slik at økte bokførte karbonutslipp fra jord og skog, i praksis kan gi strengere utslippsforpliktelser fra blant annet disse næringene. Om skogbruket øker avvirkningen fram mot 2030, kan det altså bli «straffet» av EU.Eget handlingsrom for Norge

Sp ber klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) garantere at regjeringen ikke vil være med på å framforhandle en slik avtale med EU. Om så skulle skje, mener partiet det blir et utilbørlig stort press på konkurransekraften for norsk næringsliv. Det vil også hindre oppnåelse av Stortingets mål om økt norsk matproduksjon på norske ressurser, mener Sp.

– Elvestuen må være tøff i klimaforhandlingene med EU, både med tanke på kompensasjonsordninger for norsk næringsliv og ikke minst at næringas utslippsforpliktelser ikke må øke. Det vil gå ut over næringer som har et stort potensial i Norge til å bli en del av klimaløsningen. Særlig gjelder det for skogen. Jeg skjønner godt at næringa er spent nå, sier stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) til Bondebladet.

Forhandlingene er ventet sluttført i løpet av 2018. Borch påpeker at Norge har et eget handlingsrom i forhandlingene, men at dette må utvikles mer.

– Regjeringen må vise til at norsk skognæring er en del av klimaløsningen. Da må vi utnytte de ressursene som alt finnes der. Norge har flere fortrinn, og må utnytte hele verdikjeden. Skognæringa er klar for det, men da kan man ikke skape usikkerhet rundt de investeringene som er gjort i næringa.

Krav fra 2021 – ved tilslutning

Norge har, i samråd med EU, forpliktet seg til å innen 2030 kutte klimagassutslippene med 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor – herunder jord- og skogbruk.

– Norge må ha en ny plan for gjennomføring av klimamålet. Med tilslutning fra EU, vil det komme krav fra 2021. Når EU kommer fram til en enighet (om en avtale), får Norge mulighet til å si ja eller nei til denne enigheten. Da blir det et spørsmål hvordan det skal gjøres innenfor EØS-avtalen, sa Elvestuen til Bondebladet i februar.

Han poengterte at alle sektorer må bidra i klimakampen, også landbruket. Virkemiddelbruken vil inneholde både pisk og gulrot, sa statsråden. Borch mener det må bli mest av det siste.

Annonse

– Sps ønsker flest gulrøtter, som gjør at klimaarbeidet ikke går ut over matproduksjonen, men gjør produksjonen mer grønn, sier hun.

I Sps partiprogram for 2017–21 viser partiet til at norsk skog tar netto opp CO₂ tilsvarende halvparten av de norske klimautslippene. «Aktiv skogpolitikk er en jordnær, konkret og billig måte å nå klimamålene på», skriver partiet. Sp vil blant annet:

* Opprette et statlig, grønt investeringsselskap med startkapital på 10 milliarder.* Øke avskrivingssatsen på klimainvesteringer i industrien.* Utvikle et solid nettverk av pilot- og demonstrasjonsanlegg innen skogbasert industri.

Elvestuen: Kan gi Norge kompensasjon

Skal Norge og EU sammen oppfylle klimaforpliktelsene for 2030, må norsk klimaarbeid skje innenfor de tre pilarene i EUs klimaregelverk. Det påpeker klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i sitt svar til Sp. Én av pilarene er da at det skal være netto nullutslipp fra skog og andre landarealer i perioden 2021–2030 sett under ett. For å klare det, kan Norge kjøpe skogkreditter fra andre europeiske land, og/eller redusere utslippene ytterligere her hjemme.Men klimaregelverket er ikke hugget i stein, og det kan bety at norsk skognæring har et visst handlingsrom, som også kan muliggjøre økt aktivitet i skogen.

– Skogregelverket som EU ble enig om før jul, er endret fra EU-kommisjonens forslag til regelverk. Ordlyden i regelen for bokføring av forvaltet skog er endret, og i tillegg er det åpnet for at land som får beregnet et nettopp utslipp fra forvaltet skog kan kompensere utslippene opp til et visst nivå, skriver Elvestuen i sitt svar.

Han viser til at Finland har fått en kompensasjon på 10 millioner tonn CO₂ over perioden.I stortingsmeldingen «Klimastrategi for 2030», ble utslippet – på usikkert grunnlag – anslått til 15 millioner tonn CO₂ før forvaltet skog er regnet med. «Forvaltet skog» er definert som skogarealer som driftes med hogst og gjenplanting.

– Det endelige regelverket i EU er i hovedsak uendret for alle arealkategorier, med unntak av forvaltet skog. Eventuelle beregnede utslipp eller opptak i forvaltet skog, kan påvirke dette tallet, skriver Elvestuen.

Klima- og miljødepartementet arbeider nå sammen med andre departementer, for å klarlegge hvordan EUs klimaregelverk skal tolkes. Poenget er å få klarhet i hva regelverket vil innebære for Norge.

– Norge vil i dette arbeidet ha dialog med andre skogland og kommisjonen. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte, sier han.

Neste artikkel

Vil stanse bygging av villsvingjerde