Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

SV og Sp ber blåblå øke rammen med 1 mrd

Partiene ber regjeringen øke statens ramme i jordbruksoppgjøret med 1 milliard kroner. Ny modell for måling av inntektsutvikling står også høyt på ønskelista.

Opposisjonen, her ved SVs landbrukspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes, ønsker en lang rekke endringer i den proposisjonen regjeringen sendte til Stortinget. Onsdag denne uka sluttbehandles oppgjøret, som gjelder for 2022. Foto: Anders Sandbu
Opposisjonen, her ved SVs landbrukspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes, ønsker en lang rekke endringer i den proposisjonen regjeringen sendte til Stortinget. Onsdag denne uka sluttbehandles oppgjøret, som gjelder for 2022. Foto: Anders Sandbu

Sp ønsker ikke å sitte i en eventuell ny regjering med SV fra i høst, men i Stortingets kommende sak om jordbruksoppgjøret har de to partiene i stor grad funnet sammen. Det framgår av merknader i innstillingen fra Stortingets næringskomité. Innstillingen ble vedtatt fredag 11. juni. Onsdag 16. juni sluttfører Stortinget årets oppgjør.

I utgangspunktet, ved brudd i oppgjøret, sendes statens opprinnelige tilbud til Stortinget for å bli vedtatt der. Men regjeringen gjorde noen endringer i sin proposisjon til Stortinget, blant annet å legge inn et tilleggspunkt for nytt nivå på innfrysing av svinekjøtt.

Endringer i oppgjøret, ønsker også opposisjonspartiene på Stortinget - og det i høy grad. Imidlertid ble det tidlig i juni klart at regjeringen og Frp er enige om årets jordbruksoppgjør.

– Legg på med 1 mrd

Uansett: Opposisjonspartiene SV og Sps ønske om endringer, gjelder ikke minst selve rammen.

– Komiteens medlemmer fra Sp og SV mener det i årets oppgjør hadde vært behov for en satsing på minst 1 mrd. kroner ut over det som var statens tilbud i forhandlingene. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber regjeringen øke rammen i årets jordbruksoppgjør med 1 mrd. kroner", påpeker de to partiene i en merknad i innstillingen.

Statens tilbud hadde en ramme på 962 millioner kroner, og la til rette for en gjennomsnittlig netto inntektsvekst fra 2021 før oppgjør til 2022 på rundt 4,5 prosent. Det tilsvarer 18 700 kroner, tilsvarende jordbrukets krav om kronemessig lik utvikling som andre samfunnsgrupper. Men jordbruket krevde i tillegg en heving av inntektsnivået, tilsvarende 30 000 kroner per årsverk for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper.

Rammen i kravet lå på drøyt 2,1 milliarder, altså over det dobbelte av hva staten tilbød. I tillegg krevde jordbruket en ekstraordinær og flerårig investeringspakke på 450 millioner i 2022 over statsbudsjettet, samt reversering av flere av strukturgrepene som ble innført i 2014 under Sylvi Listhaugs (Frp) periode som som landbruks- og matminister. Ingenting av dette ble fulgt opp i tilbudet, og jordbruket besluttet dermed å bryte i startgropa av forhandlingsfasen.

SV og Sp mener også, i likhet med Ap, at proposisjonen regjeringen sendte Stortinget etter bruddet på flere punkter bryter med den jordbrukspolitikken Stortinget tilbake i 2017 vedtok skal gjelde.

Partiene mener oppgølgingen er for svak eller mangelfull både hva angår å øke matproduksjonen med grunnlag i norske ressurser, samt å sikre landbruk over hele landet gjennom virkemidler etter struktur og geografi.

Ønsker bred gjennomgang

Men mest konkret er de tre partiene kanskje på hvilke elementer de mener må inngå i en bred gjennomgang av tallgrunnlaget for jordbruksforhandlingene.

Som kjent, har dette grunnlaget vært en het potet i hele år. Bondeopprørerne var knallharde på at grunnlaget måtte endres på en rekke punkter allerede før årets oppgjør tok til, men slik gikk det som kjent ikke.

Annonse

Spørsmålet er om det vil være mulig å få til slike endringer før neste års jordbruksoppgjør begynner. Det ønsker Sp, SV og Ap. Gjennomgangen bør i hvert fall inneholde følgende, slik de ser det:

* En analyse av om totalkalkylen for jordbruket fortsatt skal defineres som et sektorregnskap der sektoren eier all jord. Om dette fortsatt skal gjelde, vil kostnader til jord- og kvoteleie fortsatt regnes som internomsetning - og ikke bli kostnads- eller inntektsført i totalkalkylen. Opprørerne mener det blir helt feil.

* Se på utvikling av en modell som gjør det mulig å sammenligne inntektsnivå i jordbruket slik at et framtidig mål for økonomien i jordbruket kan knyttes til inntektsnivå, og ikke bare til utvikling - som i dag.

* Analysere om egenkapitalen som brukes i næringa skal skilles ut og gis en separat og nærmere spesifisert avkastning - uavhengig av arbeidsinntekt. Å skille ut forrentet egenkapital fra dagens begrep "Vederlag til arbeid og egenkapital" har vært et primærønske fra bondeopprørerne.

* En vurdering av om kravet til effektivisering av arbeidsforbruk skal endres eller fjernes, slik at bondens inntektsmuligheter ikke lenger gjøres avhengig av at arbeidsforbruket stadig reduseres.

* Vurdere om det er bedre å gå tilbake til å forhandle om inneværende kalenderår, i stedet for påfølgende kalenderår. "Dynamikken i omverden gjør det utfordrende med prognoser langt frem i tid", skriver de tre opposisjonspartiene.

Kutt kutt, kutt

Disse tre har som kjent ikke flertall på Stortinget. I selve tilrådingen fra Stortingets næringskomité er det nesten utelukkende reduksjoner det handler om:

Spesielle driftsutgifter: Anbefales redusert med nær 3,5 millioner.

Markedstiltak: Kutt på 745 000 kroner; fra dagens drøyt 273 millioner til 272,4 millioner.

Pristilskudd: Økes med 62,3 millioner; fra nær 3,9 milliarder til 3,96 milliarder.

Direkte tilskudd: Reduseres med 3,27 millioner.

Utviklingstiltak: Reduseres med 26,4 millioner.

Velferdsordninger: Reduseres med nærmere 28,4 millioner.

Neste artikkel

– Det er en helt annen verden nå