Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener tilbudet tetter inntektsgapet

Staten tilbyr høyere prosentvis inntektsvekst enn andre grupper får, men færre kroner. Staten mener allikevel dens innsats for tetting av inntektsgapet er rekordstor.

Tilbudet: Statens forhandlingsleder Leif Forsell (midten) presenterte i dag statens tilbud til bondelagsleder Lars Petter Bartnes og småbrukarleder Kjersti Hoff. (Foto: Linda Sunde)

Åtte dager etter at jordbruket la fram sitt krav, var det statens tur til å legge fram sitt tilbud. Men om aktørene hadde byttet plass, var budskapene på pressekonferansen mye de samme.

Statens forhandlingsleder Leif Forsell erklærte at det skal satses på korn og grønt, at staten styrker distriktsprofilen på tilskudd, legger til rette for små og mellomstore bruk, og styrker grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen. Staten vil styrke beitetilskuddene, forbedre velferdsordningene, iverksette en rekke tiltak for innovasjon og vekst i grøntsektoren, og prioritere miljø- og klimaarbeid.

– I prioriteringene følger statens tilbud i alle fall i grove hovedtrekk opp jordbrukets krav, sa Forsell.

– På det overordna nivået mener jeg at staten har møtt oss på en del punkt, erkjente også bondelagsleder Lars Petter Bartnes da han fikk ordet.

Mener staten tetter gap

Én forskjell på de to partene, er imidlertid totalrammen for oppgjøret.

Staten har tilbudt jordbruket én milliard kroner, mens landbruket ba om 1,92 milliarder.

Tilbudet utgjør i underkant av 17 000 kroner.

Til sammenligning forventes det at andre grupper i samfunnet skal få 20 000 kroner.

Statens forhandlingsleder Leif Forsell mener at inntekten til bøndene ikke sakker akterut med dette tilbudet - tvert imot.

– Jeg tror ikke noen regjering tidligere har lagt til rette for tetting av gap, som det som ligger i statens tilbud nå, sier han.

Matematikkutfordring

– Inntektsveksten er fem prosent for jordbruket i 2020, mot 3,5 prosent for andre grupper. Differansen mellom 5 og 3,5 prosent vil da bidra til å tette inntektsgapet, sier Forsell.

– Hvis andre får 20 000 kroner, hvordan kan dere da tette gapet ved å tilby bøndene under 17 000 kroner?

– Dette er en matematikkutfordring som Bondebladet har. Dere må jobbe med forståelsen. Men det er faktisk sånn, rent matematisk, at hvis man gir noen større prosentpåslag enn andre, vil man pent og pyntelig, over kortere eller lengre tid, for eksempel tette et inntektsgap, sier Forsell.

– Når du går i butikken og handler mat, handler du da med kroner eller prosent?

– Det kommer litt an på. Jeg handler med kroner, men det er masse prosentpåslag også i butikken, for eksempel momsen, sier Forsell, og legger til at dagens tallmateriale ikke egner seg for å måle inntektsnivå.

Fortsetter bedre markedsbalanse

I forutsetningene for tilbudet har staten lagt til grunn en bedring av markedsbalansen på 250 millioner kroner i 2020.

Det samme ble forutsatt i fjor - og har så langt «i liten eller ingen grad» blitt realisert, erkjenner Forsell.

– Men siden vi var enige om dette i fjor, og vi tror det er noen lyspunkter i utviklingen både for svin og saueholdet, har vi opprettholdt denne forutsetningen, sier han.

Økningen over statsbudsjettet i tilbudet utgjør 641 millioner kroner, mens jordbruket ba om 1360 millioner kroner.

Annonse

Mindre kornøkning

Staten foreslår å øke målprisene med 249 millioner kroner - like mye som jordbruket.

En endring er det likevel: Staten øker kornprisene mindre enn landbruket gjør. Forskjellen tar de igjen ved å øke målprisene mer på grønnsaker og frukt.

Staten foreslår å øke målprisen for hvete og oljefrø med 12 øre per kilo, og målprisen for de andre kornslagene med ti øre. De øker samtidig prisnedskrivingstilskuddet, slik at kraftfôrprisen skal øke med tre øre som en følge av tilbudet.

Til sammenligning ville landbruket øke kornprisen med 15-17 øre, mens kraftfôrprisen skulle øke med ett øre.

Arealtilskuddet for korn foreslår staten å øke med 10 kroner per dekar i sone 1-3, og med fem kroner i sone 4.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes kalte statens satsing på kornsektoren «marginal» på pressekonferansen, og forutså misnøye i kornsektoren.

Forsell forsvarer tilbudet overfor Bondebladet.

– Vi har foreslått mindre enn landbruket, ja, men det er også en helt annen ramme vi opererer med. Vi har lagt mindre på budsjett, blant annet til prisnedskriving av korn til kraftfôr, sier han.

Avveining

Referansebruket med 362 dekar korn vil med statens tilbud gå 4000 kroner ned i inntekt fra 2017 til 2020.

– Utgjør det det nødvendige løftet for at folk skal satse på korn i kornområdene?

– Effekten av årets tilbud er økninger på bortimot 40 000 kroner på alle referansebruka for korn fra 2019 til 2020, sier Forsell.

– Vi tror vi kan få en god stimulans i kornsektoren med basis i dette forslaget. Vi må hele tiden avveie mot de som skal kjøpe dette kornet. Det er stort sett andre bønder, som kjøper dyrefôr. Hvis vi skal øke kornprisene mer, som vi naturligvis er villige til å diskutere med jordbruket, blir det et spørsmål om også kraftforprisene kommer til å øke mer, sier Forsell.

Prioriterer ned ammekyr

– Hva prioriterer staten, og hva prioriterer staten ned, i dette tilbudet?

– Vi prioriterer grøntsektoren og kornsektoren. Vi prioriterer distriktsvise fordelinger. Vi prioriterer blant annet saueholdet i ganske mye større grad enn jordbruket gjør. Det er vanskeligere å si hva vi prioriterer ned, men relativt sett prioriterer vi ammeku noe ned, relativt til saueholdet. Dét er en ganske tydelig forskjell mellom jordbrukets krav og statens tilbud, sier Forsell.

– Hva tror du at dere kommer til å bruke mest tid på i forhandlingene?

– Utenom hovedramma tror jeg vi får en nokså grundig diskusjon om tilpasning av melkeproduksjonen inn mot 2021, i lys av bortfallet av eksportsubsidiene.

Tak på støtte

Landbruket ønsket i kravet å innføre øvre tak på husdyrtilskudd for grovfôrbaserte husdyr, arealtilskudd til grønnsaker, frukt og bær, og distriktstilskudd til frukt, bær og grønnsaker.

De ville også ha differensierte satser for arealtilskuddet for korn, grønnsaker, potet, frukt og bær, etter hvor stort areal produsenten har.

Staten svarer med å tilby å senke ett tak. I dag er det et maksimumstak på 560 000 for husdyrtilskudd, totalt.

– Det foreslår vi å redusere til 530 000 kroner, som et samla svar på de bekymringene jordbruket gir uttrykk for på det området, sier Forsell.

Staten ønsker imidlertid ikke sette tak på støtte til areal.

– På grøntsektoren har du fått en del store produsenter, som fordi de driver veldig store arealer og har arbeidskrevende produksjon, får ganske store tilskudd over statsbudsjettet. Vi gjør ingenting på arealsektoren. Grunnen er at det er en helt fånyttes og gammeldags tilnærming, å begynne å lage trappetrinn her. For det er ingen som har mulighet til å følge opp det. Det er den enkleste sak av verden for bønder som ville ønske det, å splitte opp foretak på en slik måte at man kan ta del i disse trappetrinnene, sier Leif Forsell.

Neste artikkel

– Dette vil koste alle norske melkebønder