Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik vil de snu ammeku-utviklinga

Opposisjonen reagerer på anti-kanaliseringa i ammekuproduksjonen. Ap vil styrke kornøkonomien, SV vil snu om på tilskuddspolitikken og Sp viser til neste jordbruksoppgjør.

Charolais på beite i Vestfold. Foto: Dag Idar Jøsang

Mens antall ammekuprodusenter i Norge har økt betraktelig de siste årene, har antallet gått ned i grasfylkene i nord og vest, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Fra 2015 til 2018 ble det 504 flere ammekuprodusenter i Norge.

I Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark gikk samtidig antallet ned med 22.

– Nedslående

Bondebladet ba de landbrukspolitiske talsmennene i opposisjonspartiene tippe hvor mye av økningen på 504 produsenter som kom i disse seks fylkene.

– Det er sannsynligvis lite, hvis inngangen er at det er en utfordring for kanaliseringspolitikken, resonerte Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

– Jeg tror dessverre ikke det er der økningen har kommet, for det er ikke norsk gras som blir prioritert i norsk landbrukspolitikk, sa Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Det laveste forslaget var likevel en økning på 100 produsenter.

Fasiten overrasker politikerne.

– Minus 22? Det... viser i alle fall at vi ikke får ammekuproduksjonen i de områdene vi trenger, for å bruke graset, sier Geir Pollestad (Sp).

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) kommer først med et utbrudd, før han omformulerer seg.

– Nettopp, ja. Det er nedslående. Vi driver oss ut av landet, sier han.

Fra 2010 til 2018 ble det 169 færre ammekuprodusenter i disse seks fylkene i vest og nord, mens antall produsenter i resten av landet voks med 585.

– Det er absurd, sier Fylkesnes.

– Et problem

Geir Pollestad (Sp) mener dette er en sak for det kommende jordbruksoppgjøret.

– Det finnes områder i resten av landet, også, som er godt egnet for gras og ammekuproduksjon, så jeg skal være litt forsiktig med å trekke helt bastante konklusjoner. Men jeg sitter med en sterk følelse av at de nye ammekuprodusentene har kommet i områder der man kunne hatt en annen type produksjon. Det er et sentralt spørsmål om grasproduksjon til ammeku har fortrengt kornproduksjon, for det må vi unngå, sier Pollestad.

Annonse

– Jeg mener det er et problem at ammekuproduksjonen går ned i vest og nord, for her har vi store grasressurser som ikke blir brukt godt nok, sier han.

– Hva bør gjøres?

– Dette er en utfordring som jordbruket og staten må diskutere fram mot neste jordbruksoppgjør, for å se på hvordan man må innrette virkemidlene slik at vi får bedre geografisk spredning av kjøttproduksjonen, sier Pollestad.

Vil gi mest til de små

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) henter et eksempel fra hjemfylket sitt, Troms.

– Balsfjord har vært jordbrukssentrum i fylket. Der ser man tydelig hvordan nedgangen har vært. Det er kanskje et av de beste beiteområda i Europa, sier han.

– Hvorfor har det skjedd?

– Den delen av samfunnsoppdraget som handler om å ta jorda i bruk, har blitt neglisjert. Tilskuddssystemet har favorisert de som har produsert mye fort, ikke de som bruker norske arealressurser, sier han.

– Hva bør gjøres?

– Vi må gi ekstra tilskudd til de som ønsker å ta i bruk areal som har gått ut av bruk, sette tak på hvor mye tilskudd du kan få totalt, og snu modellen, slik at du får mest tilskudd for de minste besetningene, og tilskuddet går ned jo større besetning du har. Da får vi snudd skuta i norsk landbrukspolitikk, sier han.

– Det ble innført et slikt tilskudd i melkesektoren i årets jordbruksoppgjør?

– Ja, det var en lysglimt i forrige oppgjør. Mer av det, slår Fylkesnes fast.

Kornpolitikken avgjørende

Nils Kristen Sandtrøen (Ap) peker på betydningen av kornøkonomien.

– Sentraliseringspolitikken som Listhaug startet på flere områder, og som dessverre videreføres av Frp og Høyre, er veldig uheldig. Bruken av norske ressurser, med gras og beite rundt i landet, blir utfordra, og går ned. Flere steder i landet vårt legges jord brakk, mens andre steder er det veldig press. Så politikken må snus. Vi må ha en klar politikk for å bruke jorda i hele landet, sier han.

Han framhever at det er avgjørende å ha en god kornpolitikk som gjør at både dagens og framtidige generasjoner ønsker å drive kornproduksjon.

– Jeg ser tydelig at kornareal har blitt skiftet ut med grasareal de siste årene, sier Sandtrøen.

– Vi må fortsatt styrke kornøkonomien, og stimulere til en kornproduksjon som øker andelen norsk fôr, sier han.

Sandtrøen viser til Aps forslag om at regjeringa skal legge fram en plan for klimatilpasninger av jordbruket. Målet er å opprettholde og forsterke selvforsyningsgraden. Planen skal blant annet ta utgangspunkt i forslag til hvordan matjorda i hele landet kan brukes og tilpasses klimaendringene.

Neste artikkel

Flere sauebønder rundt Oslo