Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Prioriterte lavere melkepris til forbrukeren

Det ble ingen målprisøkning for melkebonden.

Pris: Det blir lavere pris ut mot forbrukermarkedet, men uendret pris til bonden, står det i sluttprotokollen. (Foto: Linda Sunde)
Pris: Det blir lavere pris ut mot forbrukermarkedet, men uendret pris til bonden, står det i sluttprotokollen. (Foto: Linda Sunde)

Det ble ingen økning i målprisen for melk i år. I stedet kan forbrukeren få billigere melk.

«Blant annet på grunn av avvikling av eksportsubsidier for ost justeres satsene i prisutjevningsordningen for melk, slik at gjennomsnittlig råvarepris for melk reduseres med 5–6 øre per liter. Det betyr lavere pris ut mot forbrukermarkedet, men uendret pris til bonden», står det i sluttprotokollen fra årets jordbruksforhandlinger.

Begrunnelsen er at partene prioriterer konkurransekraft mot import, for å opprettholde en stor norsk melkeproduksjon.

Det støtter Marit Haugen, styreleder i Tine.

– Bonden trenger og fortjener økte inntekter. Men vi vet hva som skjer i verden rundt oss, sier hun, og viser til prisutviklinga på melk i Europa.

– Vi vet at vi skal fase ut jarlsbergeksporten, og med ledig kapasitet i industrien og i fjøset er det viktigere å sikre volumet, enn prisøkning. Den pakken de har laget, mener jeg er med og styrker konkurransekrafta til norsk melk, sier Haugen.

– Overmodne

Hun forteller at Tine hadde spilt inn forslag om tre øre i prisøkning, men at disse var koblet mot at de konkurransefremmende virkemidlene i prisutjevningsordningen skulle senkes tilsvarende. Man skulle ta fra disse virkemidlene, og gi til bonden.

Annonse

– Jeg er skuffet over at man står på stedet hvil når det gjelder de konkurransefremmende tiltaka, etter oppgjøret. Jeg har respekt for at man ikke gikk inn i politiske spørsmål i år. Samtidig vet vi at de konkurransepolitiske virkemidlene er overmodne, sier Haugen.

Kvoteordningen på plass

I oppgjøret steg driftstilskuddet til melkebruk og bruk med geitemelk med 5–6000 kroner per bruk, tilskuddet til melkekyr gikk opp 280 kroner, og utmarkstilskuddet økte med 25 kroner.

– Det er viktig å øke inntekta til bonden, og at det i år skjer via tilskudd, er jeg fornøyd med, sier Haugen.

Landbruket og staten ble også enige om hvordan kvotesystemet skal se ut framover:

Ordinær omsetningsordning for melkekvoter innføres med virkning fra kvoteåret 2022, med søknadsfrist 1. august 2021.

Andelen kvote som må selges til staten, økes fra 20 til minimum 40 prosent av omsatt kvotemengde. Prisen på salg av kvote til staten økes fra 2,50 per liter til 4 kroner per liter. Eventuelt salg av statlig kvote selges ut igjen i kvoteregionene. Endringene gjelder både ku- og geitemelkkvote. Men på grunn av overproduksjon av geitemelk, er partene enige om at geitemelkkvote solgt gjennom den statlige ordningen i 2021, ikke skal videreselges.

– Dette mener jeg gir forutsigbarhet. Det er en god løsning, sier Marit Haugen.

Neste artikkel

Frykter avtale gir stengte fjøsdører