Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener det er naturlig at også matvareprisene øker

Landbruks- og matministeren deler ikke Høyre og Frps bekymring for at de økte matutgiftene statens tilbud gir, vil gjøre det enda vanskeligere for «folk flest».

Statsråd på skogtur: – Med tanke på prisøkningen på andre varer og innsatsfaktorer, øker jo ikke matvareprisene så mye, påpeker landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp). Her er statsråden med på skogplanting i Lørenskog tidligere denne uka. (Foto: Anders Sandbu)
Statsråd på skogtur: – Med tanke på prisøkningen på andre varer og innsatsfaktorer, øker jo ikke matvareprisene så mye, påpeker landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp). Her er statsråden med på skogplanting i Lørenskog tidligere denne uka. (Foto: Anders Sandbu)

Matvareprisene i Norge steg med 4,5 prosent fra januar til februar 2022. Prisøkningen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer er den største på mange tiår, meldte E24 i mars. Alt før Russlands invasjonskrig mot Ukraina var inflasjonen høy mange steder, og etter invasjonen har prisene steget kraftig.

Høyre bekymret

Prisveksten på mat og drikke det siste året er imidlertid langt lavere enn andre varer og tjenester i Norge, påpekte NorgesGruppen overfor E24. Det samme poengterer landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) når Bondebladet tidligere denne uka konfronterer henne med kritikken som er reist fra Frp og ikke minst Høyre i kjølvannet av jordbrukets krav.

De to opposisjonspartiene har uttrykt bekymring for at årets jordbruksoppgjør skal gi vanlige familier økte matutgifter på toppen av alt annet som er blitt dyrere i år. Det er anslått at statens tilbud vil påføre folk ekstra matutgifter på 1 200 kroner årlig.

– Isolert sett er det ikke mye, men det kommer på toppen av høye matpriser allerede. Og det vil øke mer. Vi kommer til å se økte priser på dagligvarer, strøm og drivstoffpriser, sier Høyres landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle i denne ukas Bondebladet.

Professor emeritus Ole Gjølberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige institutt (NMBU) påpekte overfor VG sist uke at økningen kommer på toppen av at norske forbrukere allerede har Europas dyreste mat.

– Dette kan utløse en ganske kraftig økning i grensehandelen, sa Gjølberg til VG.

Borch: – Tilsvarer 25 kroner i uka

Landbruks- og matministeren har på sin side en mer avslappet holdning til hva tilbudet har å si for utviklingen i folks matutgifter.

– Med tanke på andre varer og innsatsfaktorer, øker jo ikke matvareprisene så mye, med de estimatene som er lagt til grunn. 1 200 kroner i året tilsvarer 25 kroner i uka. Når alle andre innsatsfaktorer øker i pris, er det også naturlig at matvarene gjør det. Det jeg har satt søkelyset på, er at vi fortsatt skal ha norsk matproduksjon. Og det er for meg det viktigste vi nå må bidra til. Vi skal bidra til økonomisk trygghet for at vi fortsatt produserer mat i dette landet, sier Borch til Bondebladet under et besøk hos Losby Besøksgård i Lørenskog tidligere denne uka.

Statsråden besøkte gården for å plante trær og snakke om totalutviklinga i norsk skogbruk.

– I statens tilbud økes målprisene med totalt 1,27 milliarder i 2023. Flere frykter at økningene egentlig bare vil komme kjedene til gode, snarere enn bøndene. Er det grunn til bekymring for det?

– Nå har både faglagene og staten økt målprisene litt ut fra den situasjonen som nå er i verden. Hva enden på visa blir der, får vi forhåpentligvis svar på etter forhandlingene, er alt statsråden vil si om den saken.

Stor avstand på inntektstetting

Vi prøver å få henne litt mer i tale rundt det på mange vis helt særegne jordbruksoppgjøret denne våren. Forventningene er skyhøye til både jordbruket og staten i år. Selv om staten i sitt tilbud imøtekommer jordbrukets krav om full kostnadskompensasjon for både 2021, inneværende år og 2023, er avstanden stor med hensyn til ambisjoner for tetting av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Mens kravet legger opp til en tetting på 100 000 kroner per årsverk, gir statens tilbud muligheter for en tetting på 30 000 kroner.

MDGs landbrukspolitiske talsperson Harald Moskvil påpeker i denne ukas Bondebladet at mange parametere kan spise opp de 30 000 kronene, slik at det fort blir null inntektsutjevning i praksis. Dette fordi usikkerheten er så stor der ute.

Samtidig har Støre-regjeringa i Hurdalsplattformen forpliktet seg til å legge fram «ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet». Opptrappingen skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baseres på nytt tallgrunnlag, heter det videre.

– Jeg har vært krystallklar

Men i jordbruket, på Stortinget og ikke minst på Sp-grasrota, er kravmentaliteten slik at inntektsgapet må tettes i løpet av de neste fire åra. Nylig påpekte Sps ordfører i Lesja at dette er et krav i hvert fall ikke hun kan stå inne for. Og for en uke siden truet Sp-ordfører Ragnhild Haagenrud Moen i Nord-Odal med å melde både seg og partigruppa ut av partiet «hvis jordbruksoppgjøret ble dårlig».

– Hvorvidt kjenner du på et press fra Sp-grasrota nå, og hva kan du si om statens prutningsmonn slik det ligger an nå?

– Staten har lagt fram sitt tilbud, og forhandlingene er startet opp. Noe mer enn det kan ikke jeg si rundt årets forhandlinger, annet enn at jeg – helt siden jeg stod på Slottsplassen 14. oktober – har vært krystallklar på at dette handler om norsk matproduksjon og -beredskap som en viktig del av regjeringas politikk. Det har vi levert et tilbud ut fra nå, og så skal det forhandles fram til det som forhåpentligvis blir en avtale sammen med jordbruket, sier Borch.

– Hvordan skal dere klare å nå den grunnleggende målsettingen om tetting på fire år nå, med et så stort avvik på dette punktet mellom partene i dette oppgjøret?

– Det er som jeg var inne på i sted: Elementer rundt forhandlingene kan jeg ikke gå inn på nå. Nå må vi ha respekt for at partene sitter og forhandler om det som er viktige elementer i forhandlingene.

Er over i sonderingsfasen

Norges Bondelag meldte på sine hjemmesider torsdag denne uka at gjennomgangen av krav og tilbud da var ferdig.

«Det er mange krevende og kompliserte tema i årets oppgjør, som omfatter kostnadskompensasjon for 2022 og inntektsmuligheter og -løft for 2023. Vi er nå over i en sonderingsfase etter å ha avsluttet prosedyrer og oppsummering i går», skriver Bondelaget.

Neste artikkel

Lokalmat og Bondens marked