Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF: Må vurdere 2014-grepa

Stimuleringa til storskalaproduksjon er i ferd med å gi oss et problem, mener Steinar Reiten.

Vi må ta diskusjonen om grepa som ble gjort i 2014, da regjeringa fjernet taket i en del produksjoner, mener Steinar Reiten (KrF). (Foto: Anders Sandbu)

Grepa regjeringa gjorde i jordbruksoppgjøret 2014, da blant annet tilskuddstak ble fjernet, kan bli tema i KrFs forhandlinger med regjeringa.

Begge faglaga brøt jordbruksforhandlingene i 2014, og det som gikk gjennom Stortinget, var svært lite populært i store deler av landbruket.

Leder for Småbrukarlaget, Merete Furuberg, erklærte etterpå at hun ikke ville skrive under en avtale før endringene som kom i 2014, ble reversert.

Men nå åpner KrFs landbrukspolitiske talsmann for at endringer gjort i 2014-oppgjøret, kan bli tema i KrFs regjeringsforhandlinger.

– Bred enighet om kanalisering

Bondebladet intervjuet Steinar Reiten (KrF) i forbindelse med reduksjonen i antall ammkuprodusenter i nord og vest som Bondebladet har avslørt.

Fra 2015 til 2018 har antall ammekuprodusenter i Norge økt med 504. Men hvordan har det gått i Nord-Norge, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal?

– Jeg vil tro det er der økningen er størst, men siden du spør, er det kanskje ikke sånn, sier Reiten.

Fasiten er at antallet har gått ned med 22.

Annonse

– Å? Det er veldig overraskende, sier Reiten.

– Det er bred enighet på Stortinget om en kanaliseringspolitikk der vi legger til rette for det som er optimalt i ulike deler av landet, med korn, grønt og bær der det ligger særlig godt til rette for det, og grovfôrbaserte produksjoner i de delene av landet der klimaet og topografien legger best til rette for det. KrF stiller seg bak kanaliseringspolitikken som et samla Storting har ønsket seg, sier KrF-politikeren.

– Bekymringsfull overproduksjon

– Dette kan være et faresignal for oss politikere. Markedet begynner å bli mettet i den ene produksjonen etter den andre: Svin og sau, og nå ser vi den samme utviklingen for egg, leste jeg i Bondebladet. Det kan være et tegn på at flere ser seg om etter hvilke områder som er igjen, der det fortsatt er mulighetsrom for å produsere med brukbare priser i markedet.

– Jeg tenker at vi må være villige til å ta diskusjonen om vi må vurdere de grepa som ble gjort i 2014, blant annet, da de fjernet taket i en del produksjoner. De siste fem åra har vi hatt en regjering som bare ønsker å stimulere til økt produksjonsvolum. Det går bra ei stund, men så kommer en situasjon der den stadige stimuleringa til storskalaproduksjon er i ferd med å gi oss et problem, sier Reiten.

– Vi får overproduksjon på stadig flere områder, faktisk permanent tilstand av overproduksjon. Det er bekymringsfullt, for hele markedsreguleringssystemet er basert på at det skal være en balanse i markedet der tilbudet gjerne ligger litt i underkant av etterspørselen, der man bruker tollsatsene til å justere til markedet er i balanse. Hvis man får permanent overproduksjon, er det en veldig krevende situasjon, legger han til.

– Hva bør gjøres?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere nå, men det kan bli aktuelt å drøfte med de tre andre regjeringspartia hvis vi skal inn i forhandlinger.

Balanse

Reiten peker også på at man må være forsiktig når man prøver å motvirke at storfeet blir flyttet til Østlandet.

– Jeg har fått reaksjoner fra Østfold om at tilskuddsordningene har blitt så spissa for kanaliseringspolitikken at det går veldig hardt ut over dem som ønsker å drive med storfe der. Vi må nok være forsiktige med å skru altfor hardt til, for å snu ei slik utvikling. Det er en balanse å både ivareta hensynet til selvstendig næringsdrivende og få den kanaliseringspolitikken man ønsker seg, sier Steinar Reiten, landbrukspolitisk talsmann i KrF.

Neste artikkel

Line Henriette Holten ny generalsekretær i Tekna