Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksoppgjøret i havn: Budsjettramme på 350 mill

Bondelaget og Småbrukarlaget er blitt enige med staten om jordbruksavtale for 2021.

Jordbruksoppgjøret er i land, og det potet er en av produksjonene det satses på. (Foto: Håvard Zeiner)
Jordbruksoppgjøret er i land, og det potet er en av produksjonene det satses på. (Foto: Håvard Zeiner)

– I en uoversiktlig tid, har vi gjennom avtalen fått avklart rammer for norsk matproduksjon framover. Det er mer viktig enn noen gang, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Foran årets jordbruksoppgjør foreligger ikke et ordinært grunnlagsmateriale med kostnads- og inntektsutvikling for jordbruket. Det er stor usikkerhet rundt økonomiske faktorer som valuta, renter, og prisutvikling, lønnsforhandlinger for andre sektorer er ikke gjennomført og det er ikke utviklet et budsjettanslag for 2020. Koronarestriksjoner påvirket også de praktiske mulighetene for gjennomføring av ordinære forhandlinger.

– Det var viktig å få forhandlinger denne våren. Bonden har den viktige jobben med å produsere mat også i de usikre tidene vi har nå. Da er bonden avhengig av forutsigbarhet.

Disse forhandlingene gir bonden forutsigbarhet, gjennom å fastsette nye priser fra 1.juli og avklare tilskudd fra 2021, sier Bartnes.

Målpris og budsjett

Budsjettoverføringene øker med 350 mill. kroner, mens målprisene øker med 300-310 millioner kroner. Dette skal gi økte utgifter til forbruker på ca. 50 kr pr år.

Se fordelingskjema her

I sluttprotokollen heter det:

Målprisene heves med 1 3⁄4 pst. i gjennomsnitt fra 1. juli 2020. Budsjettnemnda for jordbruket har ikke avgitt produksjonsprognoser for 2020. Med noe usikkert kvantumsgrunnlag anslås årsvirkningen til 300-310 mill. kroner.

Dette er fordelt slik:

Husdyr

Målprisen på gris har fått et godt løft, med 1,46 % økning i målprisen. Dette må også sees i sammenheng med tiltakene på prisnedskriving på korn som gjør at kraftfôrprisen ikke skal øke som følge av økt kornpris.

Melkeprodusentene får økt husdyrtilskuddet med 280 kr per ku, og driftstilskuddet øker med 5000 – 6000 kr. Det er ingen økning i målpris på melk, men tilskuddsøkningene vil likevel bidra positivt.

For å legge til rette for bedre bruk av ressursene i utmarka, gis det 25 kr ekstra per dyr på utmarksbeite. Dette gjelder alle dyreslag.

Annonse

Det gis ekstra midler til statlig kjøp av melkekvote. Fra kvoteåret 2022 økes statlig andel av omsatt kvotemengde fra 20 % til 40 %, til pris 4 kr per liter. Dette gjelder både ku- og geitmelk.

Frukt, grønt og potet

Jordbruksavtalen for inneværende år har en stor satsing på grøntproduksjon. Dette videreføres i den nye avtalen.

Målprisene øker med 2,0 % for grønnsaker og frukt, og distriktstilskuddet øker også, med 6,2 %. Målprisen for matpotet øker med 13 øre/kg, og avrensordningen for potet styrkes. Arealtilskuddet til poteter økes med 185 kr/daa for alle soner. Det gis også økte midler til investeringer innen grøntproduksjon.

Korn

Kornprisen er økt, med mellom 10 og 17 øre/kg. Arealtilskuddet øker også, med 9 kr/daa, og ytterligere 7 øre/daa for økologisk kornproduksjon.

Det forventes ingen økning i kraftfôrprisen som følge av jordbruksoppgjøret, siden prisnedskrivningstilskudd er benyttet for å skrive ned kostnadene på råvarene til kraftfôr.

Slik er fordelingen på korn og oljevekster

Fordeling korn jordbruksoppgjøret 2020
Fordeling korn jordbruksoppgjøret 2020

Kornbøndene får også økt arealtilskudd med 9 kroner per dekar, uavhengig av hvilken sone de driver i. Økningen utgjør totalt 25,6 millioner kroner.

Norske ressurser

De forenklede forhandlingene har omfattet færre tema enn normalt, og det har ikke vært diskutert ny politikk eller nye virkemidler i dette oppgjøret. I avtalen er det satt nye målpriser og fordelt en budsjettramme på 350 mill.kr. Disse midlene er fordelt slik at de treffer bredt både i produksjon, størrelse og geografi.

– Selv om den spesielle situasjonen landet er i, har påvirket årets jordbruksforhandlinger, følger vi opp viktige områder for næringa. Vi har økt priser og tilskudd. I avtalen viderefører vi satsingen på mer grønt, frukt, bær og potet. Det er markedsmuligheter på korn som vi ønsker å utnytte. Samlet sett har vi vektlagt en økt bruk av norske ressurser i matproduksjonen framover, sier Lars Petter Bartnes.

Større avklaringer i 2021

I sluttprotokollen blir det understreket at partene ved ordinære forhandlinger i 2021 skal vurdere inntekts- og kostnadsutviklingen for inneværende år og framover, også sett i forhold til Stortingets inntektsmål.

– Det er viktig å legge grunnlaget for norsk matsikkerhet framover. For oss blir inntektsutvikling svært viktig inn mot jordbruksoppgjøret 2021, sier Lars Petter Bartnes.

Neste artikkel

Frykter avtale gir stengte fjøsdører