Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen løfter til bøndene

Statsminister Erna Solberg (H) kan ikke love jordbruket noen bedring i rammevilkårene i vårens oppgjør.

Erna Solberg viser til betydelig forskjell i bøndenes prosentvise inntektsutvikling og andre gruppers lønnsvekst – i favør bonden. Hun vil ikke love noe løft for bøndene i år. Arkivfoto: Karl Erik Berge

Bøndenes inntektsutvikling ble gjenstand for debatt under sist ukes spørretime i Stortinget. Der stilte statsminister Erna Solberg (H) opp, og ble konfrontert med at inntektsgapet mellom bønder og andre samfunnsgrupper bare øker. Det skjer stikk i strid med Stortingets mål.

Som Bondebladet skrev sist uke, har gapet økt med 40 000 kroner per årsverk siden 2016. Andre grupper har økt sin lønn med 27 000 kroner per årsverk i samme periode.

Sp og Ap er klare på hvor forklaringen ligger:

– Bøndenes inntekt stuper, og det skjer som et resultat av fire år med regjeringens liberalistiske og sentraliserende politikk. Nå er resultatene av denne politikken i ferd med å komme for en dag, sa Sps Geir Pollestad under spørretimen.

Lover ikke noe

Solberg mener på sin side, i likhet med landbruksministeren, at årsaken hovedsakelig er den vedvarende markedsubalansen i de fleste produksjoner. Hun kunne heller ikke love at regjeringen vil bidra til et løft for landets bønder i årets jordbruksoppgjør.

– Først skal vi motta jordbrukets krav. Så skal regjeringen svare. Vi følger de føringene som legges på lang sikt fra Stortinget. Men at vi skal kommentere svar på et krav som ikke er kommet ennå, blir helt feil. Det vil undergrave hele forhandlingsinstituttet, sa Solberg under debatten.

I stedet gikk hun langt i å antyde at bøndene snarere bør vise moderasjon.

– Jordbruket har hatt en inntektsvekst på 20 prosent siden 2016. Andre grupper i samfunnet har til sammenligning hatt en inntektsvekst på 4,5 prosent. Bøndenes økning er altså betydelig sammenlignet med hva vanlige lønnsmottakere har fått. Ordene bør kanskje være litt mindre enn de som ble fremført nå, sa statsministeren etter et innlegg fra Aps Nils Kristen Sandtrøen.

Annonse

Gjelda opp – inntektene ned

Sandtrøen hadde da påpekt at matpolitikken er en politikk for tryggheten til hele landets befolkning.

– Derfor er det bekymringsfullt når Solberg ikke tar på alvor den krevende situasjonen norsk matproduksjon nå står oppe i. Gjelda går opp, inntektene går ned og forskjellene øker. Det svekker vår langsiktige evne til å produsere nok og naturlig mat til den norske befolkningen, sa han.

Han er klar på at Ap ikke kan akseptere en utvikling med uønsket gjeldsvekst og ubalanse i markedene. Han stiller videre spørsmål ved om Solberg er bekymret for at regjeringens politikk, slik Ap ser det, presser unge til å ta opp store lån for å komme inn i landbruket, samtidig som inntektene fortsetter å falle.

Opposisjonen mener at regjeringens politikk har svekket næringas mulighet til å regulere markedet. Regjeringen har nektet å ta i bruk nye regulerende tiltak.

– Samtidig har regjeringen tatt æren for alt fra godt vær til overskuddet i Tine. Men nå når inntektene stuper, er visst det alle andres feil, sa Pollestad.

– Det er intet ansvar å spore hos statsministeren, supplerte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Men på ett område kom Solberg landbruket i møte: Hun mener regjeringen må være forsiktige med å «gi flere tollinnrømmelser» innenfor melkeproduksjon.

Dette på grunn av tilpasningene norske melkebønder må gjøre, ikke minst som følge av at eksportsubsidiene på Jarlsbergost skal utfases innen 2020.

Neste artikkel

Ingen konkurssmell etter tørken