Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter mer vern skal hogge ned lokalsamfunnet

Hittil er drøyt 300 000 dekar på Statskogs grunn i Helgeland vernet og foreløpig båndlagt. 19 nye områder anbefales vernet. – Smertegrensen er nådd, sier lokal skogbruksleder.

Skogbruk vs. vern: Lokale skogaktører mener Nordland, og spesielt Grane og Hattfjelldal, har måttet ta en uforholdsmessig stor del av skogvernet her til lands. Nå kan det bli langt mer vern. Frykten er tap av en rekke lokale arbeidsplasser, økte transportkostnader og tapt verdiskaping. (Illustrasjonsfoto: Anders Henriksen)
Skogbruk vs. vern: Lokale skogaktører mener Nordland, og spesielt Grane og Hattfjelldal, har måttet ta en uforholdsmessig stor del av skogvernet her til lands. Nå kan det bli langt mer vern. Frykten er tap av en rekke lokale arbeidsplasser, økte transportkostnader og tapt verdiskaping. (Illustrasjonsfoto: Anders Henriksen)

I 2016, vedtok Stortinget med bredt flertall at 10 prosent av skogarealet i Norge skal vernes. Vernet, som skal være basert på frivillighet, gjelder for både offentlig eid skog og privateid skog. Vinteren 2019 var målet nesten halvt oppnådd.

Mye vernet – ønsker mer

En stor del av skogvernet har skjedd i Nordland, både før og etter dette målet ble satt. I særdeleshet har vernet blitt gjennomført på Helgeland. Eksempelvis, ble for ti år siden 12 skogområder på Helgeland vernet.

I november 2017 ble 10 av 14 båndlagte skogområder vernet i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. I 2018 ble i alt 46 nye områder i Norge foreslått vernet på Statskogs grunn, og 38 av disse ligger i Nordland.

Frps Hanne Dyveke Søttar har innhentet tall fra skognæringa, som viser at det til sammen er vernet og foreløpig båndlagt 332 089 dekar på Statskogs grunn på Helgeland. Det tilsvarer 22 prosent av det produktive skogarealet til Statskog. I et nytt skriftlig spørsmål til klima- og miljøministeren, lurer hun på om statsråden mener vern er viktigere enn arbeidsplasser.

Ytterligere verneområder er nå anbefalt. I en ny rapport fra Miljødirektoratet, vises det til at i alt 19 gjenstående kandidatområder i Nordland har «viktige naturverdier og anses å ha betydning for måloppnåelsen i skogvernet». Rapporten ser på skog- og verneverdier som er aktuelle for vern på Statskog grunn på Helgeland. Konklusjonen er klar:

– Med bakgrunn i beskrivelsene og sammenstillingen av områdenes naturverdier og skogressurser i denne rapporten, finner ikke Miljødirektoratet grunnlag for å ta ut noen av de 19 gjenværende kandidatområdene før høring.

– Skjevfordeling

Lokale skogaktører mener ytterligere vern vil ramme skognæringa knallhardt.

– Med tanke på skogvern, har Nordland kommet særdeles skeivt ut i forhold til resten av landet. Spesielt gjelder det for Grane og Hattfjelldal, som jo i stor grad har statseid skog. 20 prosent av statsgrunnen på Helgeland er alt vernet. Ser vi kun på Gran, har vi passert 40 prosent, sier leder Bjørn Borgan i Skognæringsforum Nordland til Bondebladet.

Forumet driver blant annet med kompetansebygging og styrking av lokale rammebetingelser. Ikke minst er forumet bekymret for at hjørnesteinsbedriften Arbor Hattfjelldal, med 70–80 arbeidsplasser, skal forsvinne. Dette er for øvrig Norges første sponplatefabrikk.

– Jeg frykter for arbeidsplassene. Men om verneprosessene nå går gjennom, og det blir så tøft for Arbor at bedriften ikke klarer seg, taper vi ikke bare arbeidsplassene – vi taper et helt lokalsamfunn, sier Borgan.

Hattfjelldal kommune har 1 200 innbyggere.

Annonse

– Nok er nok

Borgan viser til at skognæringa skal være en viktig brikke i det grønne skiftet. Men det blir ingen utvikling om arbeidsplassene går dukken, poengterer han.

– Vi skal ha flere arbeidsplasser – ikke færre. Vi har en skogmasse som øker, og har mulighet til å utvikle kompetansearbeidsplasser i fylket. Men det er problematisk å hele tida måtte ta ett steg fram og to tilbake. Nok får være nok, mener Borgan.

Det lyktes ikke å få en kommentar fra Arbos leder i Hattfjelldal. Men konsekvensene for bedriften er beskrevet i rapporten. Et hovedpoeng, er at bedriftens nedslagsfelt vil måtte utvides om avvirkningsnivået i Arbors nærmeste omland går ned som følge av ytterligere vern.

Større avstander

«Dette vil medføre økte kostnader til transport. I tillegg, må det i disse områdene konkurreres på pris mot andre virkesmottakere. Dette kan i så fall gi økonomiske konsekvenser for Arbor», skriver direktoratet.

De viser samtidig til at skogfaglige beregninger «tyder på» at det er tilstrekkelig virke til å videreføre, og sågar øke, det avvirkningsivået Helgeland har ligget på de siste ti åra.

Men transportavstanden vil endres til dels mye for virkesressurser som må erstattes til Arbor. For Hattfjelldals del trenger ikke virket transporteres mer enn 20 kilometer i dag. Transportavstanden vil ifølge rapporten øke med 180 kilometer for Hattfjelldal og 150 kilometer for Grane, om Arbor i framtida må hente virke fra andre områder – i praksis Grong og Lierne i Norge, og Storuman i Sverige.

«Snikvern»

Allskog, en av de store entreprenørene på Helgeland, mener det også skjer en hel del verning på siden av.

– Allskog er bekymret ikke bare for vernet på Statskog-grunn, men også for det nye snikvernet i form av naturtype-kartlegging. Det hindrer de private skogeierne i å drive skogen, og vil berøre Allskog og de private skogeierne her veldig mye. Den siste kartleggingen skjedde i 2019, i Grane og Hattfjelldal. Da ble drift på et større område med kalkgranskog båndlagt. Smertegrensen er nådd på Helgeland, sier lokal skogbruksleder Erlend Krutnes i Allskog.

Neste artikkel

Mikael forstod ikke forskjellen på plog og harv