Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Er Høyre opptatt av matberedskap i det hele tatt?

Bondelagslederen reagerer på Høyre-utspill om å fjerne de framforhandlede målprisøkningene for 2022 av hensyn til forbrukerne.

Reagerer: Bondelagsleder Bjørn Gimming reagerer på at Høyre sier nei til målprisøkninger i 2022, i en tid der bønder opplever kostnadsvekst uten sidestykke og der behovet for matsikkerhet og -beredskap til de grader er blitt aktualisert. Her er Gimming foran en pressekonferanse der årets fremforhandlede jordbruksavtale ble presentert. (Foto: Linda Sunde)
Reagerer: Bondelagsleder Bjørn Gimming reagerer på at Høyre sier nei til målprisøkninger i 2022, i en tid der bønder opplever kostnadsvekst uten sidestykke og der behovet for matsikkerhet og -beredskap til de grader er blitt aktualisert. Her er Gimming foran en pressekonferanse der årets fremforhandlede jordbruksavtale ble presentert. (Foto: Linda Sunde)

Verken Høyre eller Frp vil støtte den delen av årets jordbruksavtale som legger opp til at over en milliard skal tas ut i økte målpriser i år. Årsaken er at partiene er bekymra for økning i matvareprisen for «vanlige folk» som følge av disse målprisøkningene.

Dette framgår av de to stortingspartienes merknader i Næringskomiteens innstilling i forbindelse med årets oppgjør. Innstillingen ble lagt fram onsdag kveld, og onsdag 15. juni sluttbehandler Stortinget i plenum jordbruksavtalen for 2022 og 2023.

Du kan lese alle merknadene her.

Prioriterer forbrukeren foran bonden

Avtalen innebærer at målprisene økes med et fullt årspåslag på nær 1,5 milliarder. Effekten av målprisøkningene i 2022, slik de regnskapsføres i grunnlagsmaterialet, blir 1,2 milliarder. Høyre og Frp er dermed uenige i at bøndene i år skal kunne hente 1,2 milliarder i markedet, slik avtalen legger opp til.

Høyres landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle er i et Facebook-innlegg glassklar på hva partiet mener er viktigst:

– Høyres førsteprioritet er forbrukerne, fastslår hun.

Nestleder Tine Bru er inne på det samme i et intervju med NRK nylig:

– Vi er for å kompensere bøndene for inntektssvikten. Alt det de også er avhengig av, er blitt dyrere. Men i år er ikke året å gi bøndene en ekstraordinær stor lønnsøkning som vanlig folk må betale gjennom dyrere mat i butikken, sier nestleder Tina Bru til NRK.

Vil utsette til neste år

Frp ber i et forslag regjeringa om at målprisene ikke økes fra 1. juli 2022, og at de 1,2 milliardene omdisponeres til tilskuddsordninger som «stimulerer til økt matproduksjon gjennom rasjonell drift».

I en fellesmerknad fra Frp og Høyre, heter det at de mener det vil være riktigere å utsette en økning i matvareprisene til neste år. Da er den økonomiske situasjonen for såkalt vanlige folk «forhåpentligvis» bedre enn i inneværende år, mener de to partiene.

Å fjerne de framforhandlede målprisøkningene, vil ifølge innstillingen spare en families kostnader til mat for rundt 700 kroner i året.

Gimming slår tilbake

Bondelagsleder Bjørn Gimming reagerer på Høyre og Frps merknader. Han mener for det første disse merknadene er paradoksale, all den tid de samme partiene i innstillingen poengterer at bondes inntekter i størst mulig grad skal hentes fra markedet.

Videre reagerer han på Brus utspill om at 2022 ikke er året å «gi bøndene en ekstraordinær stor lønnsøkning som vanlig folk må betale gjennom dyrere mat i butikken».

– Mens vi opplever en kostnadsvekst uten sidestykke med sterkt økte matpriser internasjonalt, mange bønder teller på knappene om de vil fortsette og de fleste virkelig har fått øynene opp for betydningen av matsikkerhet, da mener Høyre at det ikke er behov for inntektsvekst til bonden. Er Høyre opptatt av matberedskap i det hele tatt? spør Gimming i en pressemelding torsdag.

Høyre argumenterer på sin side med at det ikke er noen garanti for at prisøkninger på mat vil komme bøndene til gode.

– Målprisøkningene som er fremforhandlet i avtalen er garantert å komme bonden til gode. Det er hele hensikten med målpriser, kontrer Gimming.

Øker mindre enn KPI

Han viser til at jordbruksforhandlingene med budsjettstøtte beskytter forbrukerne mot store prissvingninger, og innebærer at matprisene øker mye mindre enn i andre land.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer har gått opp 2,6 prosent fra mai 2021 til mai 2022. Den totale konsumprisindeksen økte med 5,7 prosent i samme periode.

– Årsveksten i matprisene er mindre enn den totale veksten i konsumprisindeksen. Det er positivt for forbrukerne i en tid der prisen på strøm, drivstoff og de fleste varer og tjenester går opp, sier bransjedirektør Vibeke Andersen for dagligvare i Virke.

Noe av den enorme kostnadsveksten må også tas ut i økte matpriser, mener Gimming.

– Om Høyre vil forebygge høye matpriser, bør de passe på at kjedene ikke tar ut mer prisøkninger enn det de skal, på grunnlag av avtalen, sier han.

Neste artikkel

Veterinærvakt fikk ansvar for dyr med 5,5 timers kjøreavstand