Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– En alarmerende utvikling av kornarealet

Norskandelen i fôret vil fortsette nedover om ikke kanaliseringspolitikken blir mer aktiv, mener arbeidsgruppe.

Krympet: Siden årtusenskiftet er kornarealet redusert med nærmere 600 000 dekar. Arbeidsgruppa foreslår at arealtilskuddet for kornproduksjon styrkes i alle soner. (Foto: Erling Fløistad, Nibio)
Krympet: Siden årtusenskiftet er kornarealet redusert med nærmere 600 000 dekar. Arbeidsgruppa foreslår at arealtilskuddet for kornproduksjon styrkes i alle soner. (Foto: Erling Fløistad, Nibio)

Kanaliseringspolitikken har lenge vært en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk: Ifølge den skal det produseres korn der det kan produseres korn, og gras der det ikke kan produseres korn.

Men arbeidsgruppa fra Norges Bondelag som har vurdert hvordan norskandelen i fôret kan bli større, ser med stor uro på utviklingen de observerer:

* Kornarealet går kraftig ned.

* Grasarealet i kornområdene øker, blant annet på grunn av større produksjon av storfekjøtt.

* Areal går ut av drift i grasområdene.

Kanaliseringspolitikken må revitaliseres, understreker de.

Alarmerende

Arbeidsgruppa skriver at den registrerer «en alarmerende utvikling av kornarealet».

Siden årtusenskiftet er kornarealet redusert med nærmere 600 000 dekar.

– Trenden er krystallklar, og viser en årlig arealreduksjon på 35 300 dekar. Etter en liten pause i arealnedgangen i perioden 2015–2017, går arealet ned med nesten 115 000 dekar de to siste årene, skriver de.

En endring er ikke i nær sikte: Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med nedgang i tråd med trenden de neste to årene, også.

– Må ta dette på største alvor

Også før årtusenskiftet gikk kornarealet ned.

Arealet var på sitt høyeste i 1991, med i overkant av 3,7 millioner dekar korn. I perioden fram til årtusenskiftet gikk det ut knappe 40 000 dekar årlig fra kornproduksjonen.

– Arbeidsgruppa ser med stor bekymring på arealutviklingen for korn. Ikke bare påvirker dette negativt norskandelen i fôret, men det svekker det landbrukspolitiske målet om økt matproduksjon på norske ressurser. Arbeidsgruppa mener avtalepartene må ta dette på største alvor og sette inn kraftig økonomisk stimulans for å snu utviklingen, står det i rapporten.

– Haster

Arbeidsgruppa mener det haster med å sette i verk tiltak.

«Det er viktig at disse iverksettes allerede ved kommende jordbruksoppgjør», skrev gruppa før de visste at koronapandemien skulle føre til endringer i jordbruksoppgjøret.

Kanaliseringspolitikken må styrkes, skriver arbeidsgruppa:

* Kornøkonomien styrkes relativt sett mer enn andre produksjoner.

Annonse

* Investeringsstøtte til grovfôrdyr målrettes mot grasområdene. Det må vurderes å sette en sentral føring om ikke å gi investeringsstøtte til storfekjøttproduksjon på gårder med god kornjord.

– Samtidig som kornarealet har gått ned, har grasarealet i områdene med kornproduksjon gått opp. Østlandets flatbygder ligger i sone 1 og 3. Her ser vi at kornarealet har gått mye ned, og blitt erstattet av grasareal, skriver de.

Må tilbake til korn

Gruppa har sett på økonomien ved å ha korn eller ammekyr. Mens det tidligere var langt svakere økonomi i ammekyr enn korn, er økonomien nå bedre i ammekyr enn med korn. Dermed har det blitt mer økonomisk interessant å ha ammekyr.

– Dette kan forklare en del av den negative utviklingen i kornareal og den positive utviklingen i ammekyr i områder egnet for kornproduksjon, skriver de.

Einar Frogner har ledet arbeidsgruppa.

– Det kornarealet som har gått over til gras, må vi ta tilbake til korn, sier han til Bondebladet.

– Det er ikke gjort over natta, for den enkelte bonde har tilpassa seg over mange år, presiserer han.

– Skal vi få kornet tilbake, må vi gjøre det mer lønnsomt å dyrke korn over år, så de legger tilbake til korn. Politikken må innrettes slik at det er mer fornuftig å dyrke korn enn gras – uten at vi tar livet at de som har tatt valget om å dyrke gras, sier Frogner.

Pris og arealtilskudd

Arbeidsgruppa mener at økonomien i fôrkornproduksjonen må styrkes vesentlig. De peker spesielt på økte kornpriser, men også på arealtilskudd.

De tror det er mest kornareal å få tilbake ved å styrke arealtilskuddet mest i sone 1 og 3, med 2 i parentes.

– I sone 1 og 3 er det også investert en del i driftsbygninger for ammeku de siste årene. Det skal sannsynligvis mye til for at disse gir seg med ammeku med det første, og går tilbake til kornproduksjon. Størst potensial for tilbakelegging av kornarealer finner man trolig hos produsenter som driver med grovfôr for salg i sone 1 og 3, skriver de, og peker særlig på fôr til hest.

Arbeidsgruppa foreslår at arealtilskuddene for kornproduksjonen styrkes i alle soner. For å unngå at de skal føre til mer ekstensiv kornproduksjon, foreslås det at det stilles minimumskrav til avling for å få fullt tilskudd.

Mindre korn i «kornsonene»

Det er i sone 1 og sone 3 de viktigste kornarealene våre ligger. Men det har likevel blitt stadig mindre korn der, og mer gras.

Fra 2004 til 2018 ble kornarealet i vår beste kornsone, sone 1, redusert med hele 165 000 dekar, mens grasarealet økte med 92 000 dekar.

I sone 3 gikk kornarealet ned med 178 000 dekar, mens grasarealet vokste med 124 000 dekar.

Det viser rapporten Arealutvikling og arealbruk av AgriAnalyse.

Sone 1 og 3 bestod i 2019 av Østfold, Akershus/ Oslo, Vestfold, tolv kommuner i Hedmark, åtte kommuner i Oppland, ti kommuner i Buskerud, sju kommuner i Telemark og tre kommuner i Rogaland.

Totalt utgjorde det 90 kommuner. Og problemet gjaldt generelt: 85 av disse hadde nedgang i kornareal i perioden, og like mange hadde oppgang i grasareal.

Samtidig gikk grasarealet ned på Vestlandet og i Nord-Norge.

– Når kornarealet faller i kornområdene, og grasarealet går ned i de tradisjonelle grasområdene, samtidig som grasarealet øker i kornområdene, er det et tegn på at kanaliseringspolitikken er svekket. Det gir over tid ringvirkninger for husdyrproduksjonen i grasområdene, landbruket i hele landet, andelen matproduksjon på norske ressurser og matsikkerhet og selvforsyningsgrad, står det i rapporten fra AgriAnalyse.

Neste artikkel

Mener ulvesonen i praksis utvides