Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dale fortsatt mektigst i landet

Jon Georg Dale har sittet to år som landbruksminister, og satser på fire til. Så langt er liberalisten Dale mest stolt av å ha styrket kanaliseringspolitikken.

Jon Georg Dale mener han har styrket kanaliseringspolitikken, noe han er svært fornøyd med. Foto: Stian Eide

Selverklært liberalist eller ei, svaret Jon Georg Dale (Frp) gir på hva han er mest stolt av i sin tid som landbruksminister kunne kommet fra en leder i Bondelaget.

– Det tror jeg er at matproduksjonen har økt og er større enn noen gang, samtidig som vi har klart å styrke den geografiske produksjonsfordelingen. At kornarealet nå går opp igjen. Skal vi ha størst mulig totalproduksjon, må du bruke de beste kornområdene til kornproduksjon og ikke begynne å flytte husdyrproduksjon inn dit, sier Dale.

Bondebladet og Nationen har for tredje året satt ned en jury som rangerer de 100 mektigste i norsk landbruk. Jon Georg Dale troner helt på topp.

Kanalisering

Dale sikter her til at han i jordbruksoppgjøret har fått styrket tilskuddssatsen for gress i distriktene, samtidig som han har svekket den i kornområdene, samt endringer i tilskudd for beite.

– Dette er akilleshælen i norsk jordbruk. Alle er for høyest mulig matproduksjon, helt til det blir overproduksjon. Alle er også for et distriktsjordbruk, helt til det går ut over tilskudd i egen tilskuddssone. Jordbruket er for lite flinke til å ta disse debattene. Det blir hovedutfordringen for den til enhver tid sittende politiske ledelse de neste 15 årene. Står du ikke får noe, faller du for alt. Tørr du ikke prioritere, så ser vi hva det medførte: Kornarealet gikk ned i ti år, og distriktslandbruket har tapt sin konkurransekraft, sier han.

Mindretallsregjering

– Frps program ligger langt fra de andre partiene i norsk politikk, og det er betydelig avstand også til Høyres landbrukspolitikk. Hvordan er det å føre en politikk som ligger så langt fra primærpolitikken deres?

Annonse

– Det er en del av jobben når du mener du er kapabel til å være med å styre ett land. Samarbeidsavtalen i forrige periode regulerte hvilket handlingsrom vi hadde i jordbrukspolitikken. Så mener jeg vi har gjort mange liberaliseringer Frp har grunn til å være fornøyd med, for eksempel på konsesjons- eller produksjonsregelverk.

– Men skulle jeg ønske det var handlingsrom for å gå lenger enn jeg av og til får gjort? Ja, åpenbart. Men samarbeidsavtalen vi hadde de siste fire årene har dratt politikken i vår retning. Når du er ute og løper kunne du alltid trengt å løpe fortere, men så lenge du løper rette veien får du heller bruke litt lengre tid, sier han videre.

– Dersom du hadde rent flertall i Stortinget med Frps representanter i en dag, ville du gått dit og banket gjennom partiprogrammet?

– Nei, det tror jeg ikke jeg ville gjort på en dag. Det handler om behovet for forutsigbarhet for enhver næring. Prinsipprogrammet vi bygger politikken på vil ta tid å gjennomføre, både på landbruk og andre områder. En slik deregulering vil ta noe mer tid enn å knipse i fingrene og være ferdig. Men at det går an å styre landet basert på Frps politikk, det er åpenbart.

Spent på Ap

Dale tror det vil bli mer krevende å skaffe flertall, nå som regjeringen ikke lenger har flertall med Venstre alene.

– Jeg skal driste meg til å si at det nok vil kreve mer arbeid, og så fra vår side. Tettere samarbeid med både KrF og Venstre. Jeg opplevde i den perioden jeg hadde ansvar at det var mulig å få til gode løsninger. Jeg tror fortsatt det er mulig, men det er klart det er mer krevende uten samarbeidsavtale.

Dale er spent på hvor Arbeiderpartiet kommer til å legge seg i landbrukspolitikken.

– Det nye i landbrukspolitikken de siste årene er ikke Krfs posisjon, den er gjenkjennelig. Arbeiderpartiet har lagt seg klin i Senterpartiet, både i substans og i retorikk. Det har de aldri ment når de har styrt. Jeg var i stuss i forrige periode, om det var en varig kursendring eller ikke. Jeg tror det fortsatt er litt tidlig å konkludere, men det ser ut til at de i det minste holder det gjennom denne budsjetthøsten.

– Jeg mener vi så ganske godt hvordan de tok alle mulige forbehold i jordbruksmeldingen. Jeg utfordret Knut Storberget tre ganger på å avklare om inntektsmålet skal forstås i kroner eller i prosent. Det kom ingen forpliktelse på kronemessig lik utvikling, sier han videre.

Neste artikkel

Frp villig til oppvaskmøte med Elvestuen