Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelagets fylkesledere provosert av tilbudet

– Et svik mot jordbruksmeldinga, sier Anders Felde.

En nedtur: – Med så lite budsjettmidler møter ikke regjeringa behovet for å øke inntekten på små og mellomstore bruk, sier Anders Felde, fylkesleder i Sogn og Fjordane Bondelag. (Foto: Linda Sunde)
En nedtur: – Med så lite budsjettmidler møter ikke regjeringa behovet for å øke inntekten på små og mellomstore bruk, sier Anders Felde, fylkesleder i Sogn og Fjordane Bondelag. (Foto: Linda Sunde)

– En oppriktig nedtur. Tilbudet er en hån mot kravet og et svik mot jordbruksmeldinga. Jeg hadde ikke ventet mye, men at stortingsflertallet skulle bli tatt på alvor. Med så lite budsjettmidler svarer ikke regjeringa på stortingsflertallets syn i jordbruksmeldinga, og møter ikke behovet for å øke inntekten på små og mellomstore bruk. Noen garder vil få veldig negative utslag særlig på beitebruken.

Les mer: Forsell: Må ha markedsbalanse for inntektsløft

– Økning i kraftfôrprisen blir ikke kompensert, og inntektsutviklinga på små og mellomstore melkebruk på Vestlandet står stille for fjerde år på rad. Det er realiteten. At de fjerner målprisen på gris samtidig med prisøkningen på kraftfôr er underlig. Tilbudet truer målet om matproduksjon i hele landet, og er skivebom i forhold til landbrukets opplegg. Alt henger på manglende vilje til å bruke budsjettpenger.

– Det eneste positive vi ser er at frukt- og bærprodusentene løftes i distriktene, og at BU-midler til investeringer økes med 55 milli0ner kroner, sier Anders Felde.

Aslak Snarteland, Telemark

– Tilbudet er provoserende. Når Leif Forsell kunne karakterisere kravet som umusikalsk, er tilbudet fullstendig toneløst. Kravet var et tydelig svar på jordbruksmeldinga, men regjeringen velger å kjøre samme linja og bare snu bunken.

– Retningen er feil i forhold til det Stortinget sier i jordbruksmeldinga, og staten legger opp til betydelige omfordelinger hvor næringer og landsdeler settes opp mot hverandre. Nå må vi stå på krava, sier Aslak Snarteland.

Einar Aas-Eng, Hedmark

– Tilbudet svarer ikke jordbruksmeldinga og tetter ikke inntektsgapet. Er regjeringen blind og døv? Under framleggelsen snakket Forsell om et «stort mindretall» i Stortinget. Hva slags demokratisk praksis er det?

Annonse

– Her er det omfordelinger som får store konsekvenser. Beitetilskuddet på 427 kr. per dekar blir fjernet i sone 1, som omfatter de beste jordbruksområdene på Hedemarken. I tillegg reduseres arealtilskuddet for alle med 15 kr, og hele arealtilskuddet for grovfôr på 40 kroner fjernes i sone 1. Dette rammer skjevt for grovfôrproduksjon, og mange beitebruk kan ikke nyttiggjøre seg av utmarksbeitetilskudd på grunn av rovdyr. Kutt i tilskudd samlet passerer fort 50.000 kroner for et melkebruk.

– Økt kraftfôrpris slår rett inn for fjørfe og svin, og dette kan ikke hentes ut i markedet. Nettoendring for korn blir ca. 10 kroner per dekar i sone 1.

– Omfordelingen er uheldig. Noen blir fratatt mye for at andre skal få litt. Dette rammer de små brukene, både i distriktene og sentralt, sier Einar Aas-Eng.

Ståle Nordmo, Nordland

– Før blekket har tørka på jordbruksmeldinga tilbyr staten en inntektsøkning på 9 000 kroner. Ambisjonen om å løfte små og mellomstore bruk er de ikke med på. Det lille de gjør flytter de fra store til små bruk, og forsøker å lage intern splid.

– Kraftfôrprisen økes, og det generelle beitetilskuddet på innlandsbeite fjernes. Mange nordlandsbønder har kyrne på innmarksbeite, og fjerning av beitetilskudd og reduksjon av arealtilskudd går ut over ressursbruken.

– Nei, dette tilbudet er et vanskelig utgangspunkt for forhandlinger, sier Ståle Nordmo.

Neste artikkel

– Dette er Erna si skuld