Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget og Nortura mener kjedegrep kan gi oppsving

Bondelaget og Nortura mener Stortingets vedtatte innstramminger overfor dagligvarebransjen kan bane vei for at bonden får en større andel av verdiskapingen.

Kjedemakt: Stortinget har nå vedtatt en rekke punkter som i sum skal bedre konkurransesituasjonen i den norske mat- og dagligvarekjeden. Bondesamvirkene mener vedtaket i sum er bra, men de er spent
Kjedemakt: Stortinget har nå vedtatt en rekke punkter som i sum skal bedre konkurransesituasjonen i den norske mat- og dagligvarekjeden. Bondesamvirkene mener vedtaket i sum er bra, men de er spent

Et enstemmig storting vedtok sist uke innstillingen fra næringskomiteen i en sak om ytterligere endringer i dagligvaremarkedet.

Strammer grepet

I Stortingets nye marsjordre til regjeringa finner vi en rekke punkter, deriblant:

* Senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet anses som dominerende.

* Utrede ytterligere konkurransefremmende tiltak som kan hindre kjedene i å misbruke markedsmakt.

* Lage et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for egne merkevarer (EMV). Her skal både kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland framgå.

* Midlertidig forskrift om usaklig prisdiskriminering. Stortinget vil stramme inn overfor leverandører med vesentlig markedsmakt. Skal disse tilby kjeder og grossist ulike innkjøpsbetingelser, må leverandøren begrunne ulikheten saklig.

Videre fikk Ap og Sp knapt flertall for at regjeringa skal «vurdere tiltak som bidrar til at matprodusentene får en rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat», samt at regjeringa må vurdere hvordan også aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass.

Spent på oppfølgingen

Styreleder Trine Hasvang Vaag i Nortura mener Stortinget nå viser god vilje og utålmodighet etter å få bedret konkurransen. Ikke minst vender hun tommelen opp for forslaget fra Ap og Sp:

– Jeg vil tro at oppfølgingen av deres forslag må handle om krav til at en andel av verdiskapinga skal følge landbruket, og at den andelen skal bli rettmessig større. Det betyr igjen at Stortinget må følge tettere med på konkurransen og det dagligvaretilsynet legger fram. Politikerne må følge med på at ikke andre ledd tar for stor del av matprisen i butikk – for det er egentlig dette vi her snakker om, sier Vaag.

Samtidig uttalte næringsminister Jan Christian Vestre i mai at forbrukerne betaler for mye for maten.

– Ser Vestre bondens perspektiv?

– Jeg liker ikke at man fortsatt skal ha billig mat som et suksesskriterium. Billig mat har en dyr pris for Norge. Jeg mener absolutt ikke at maten skal være overpriset, men man må passe på at en del av regninga for høyere matpriser tas over statsbudsjettet. Samtidig må faktisk bonden få dekket inn sine kostnader og få forrentet kapitalen.

Billig mat har en dyr pris for Norge

Styreleder Trine Hasvang Vaag i Nortura

Leverandørmakt

Vaag er mer skeptisk til nye grep på leverandørsiden.

– Jeg opplever ikke at problemet ligger der. Konkurransen i dette leddet er veldig stor, og jeg stiller meg undrende til at Stortinget vil sette denne konkurransen til side.

– Makten går vel flere veier, også i favør av Nortura som stor leverandør?

– Norturas store makt må du lenger ut på landet med. Vi har et stort ansvar for å balansere markedet og selge hele dyret. Det siste gjør vi av respekt for dyret, men også av hensyn til bærekraft og bondens økonomi. Nortura sier ikke at det er et problem at Stortinget vil ta slike hensyn, men jeg er litt undrende til at vi har et problem her. Nortura opplever konkurranse fra dyktige konkurrenter i Norge, men også fra utenlandske aktører.

Tine positiv

Styreleder Marit Haugen i Tine mener det er bra at Stortinget ønsker en kunnskapsbasert tilnærming.

– Jeg ser positivt på det politiske engasjementet rundt mat og dagligvarehandelen. Mye skal utredes, og arbeidet skal tuftes på kunnskap, innsikt og kompetanse. Det er også bra, sier hun.

Hva angår konkurransesituasjonen på leverandørsiden, viser hun til at Tine har opplevd kraftig forsterket konkurranse de siste åra – særlig fra import.

– Da Konkurransetilsynet for en tid tilbake gjorde undersøkelser av leverandørenes priser, kom det fram at vi har relativt små forskjeller i priser til de ulike aktørene.

– Hvordan bør regjeringa følge opp Ap og Sps forslag?

– I vårt innspill til jordbruksforhandlingene var vi tydelige på at bonden bør ha så mye som mulig av verdiskapingen i verdikjeden vår. Det aller mest presserende i så måte, er å få fjernet de 200 millionene bøndene må betale i konkurransepolitisk tilskudd over PU-ordningen. 13 øre per liter melk produsert i Norge, går til å subsidiere andre enn bonden.

Ser mulighetsrom

Styremedlem Arthur Salte i Norges Bondelag mener vedtaket som helhet kan bane vei for at bonden får mer av verdiskapingen.

– Totaliteten i Stortingets vedtak er med på å løfte bonden. Stortingets vedtak er en veldig god start. Imidlertid haster det med å få iverksatt en del av disse punktene. Utredninger tar dessverre tid. Et samlet Storting vedtok i fjor Dagligvaremeldingen, men jeg er bekymra for at det hele nå dras enda mer fram i tid, påpeker Salte.

Hva angår EMV, viser han til at det i noen segmenter nå er 80 prosent EMV-andel.

– Det er veldig viktig at vi lykkes i arbeidet med EMV, og at vi klarer å ha flere varesegment som demmer opp for kjedenes EMV. For oss er det viktig at man legger til rette for samvirke, men også øvrig næringsmiddelindustri. Forbrukerne ønsker utvilsomt mangfold, og da er det ekstremt viktig å legge til rette for det, sier Salte.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tine forventer nedgang i behovet for kumelk neste år