Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bård Hoksrud har ingen hjelp til Anders

Anders Tveite mistet 200.000 kroner fordi han ikke rakk fristen. Flertallet på Stortinget reagerer kraftig, men Bård Hoksrud (Frp) har ingen hjelp å gi.

Anders Tveite driver med sau og frilandsgris, og bommet på søknadsfristen med 2 timer. Det koster ham 200.000, men Bård Hoksrud vil ikke be byråkratiet vise skjønn. (Foto: Privat/Linda Sunde)

Forrige uke skrev Bondebladet om Anders Tveite på Voss som mistet både produksjons- og avløsertilskudd fordi han ikke rakk søknadsfristen. På Løvebakken reagerer flere kraftig på det de oppfatter som en helt urimelig reaksjon.

– Det her står ikke i samsvar til hverandre i det tatt. Jeg skal ikke bruke uttrykket for dumt, men dette her synes jeg ingenting om. Det må være større slack, slik at du kan få levert. Å få en avkorting på en sum, men å miste hele tilskuddet. Dette er ikke definitivt ikke greit. Jeg vil ta det opp med ministeren neste gang jeg møter ham, sier André N. Skjelstad, landbrukspolitisk talsperson i Venstre.

Vil ha skjønn

Også hans kollega Steinar Reiten i KrF reagerer på saken. Samme ettermiddag som han ser Bondebladets sak skrev han brev til landbruksministeren. Han spør om landbruksministeren vil instruere direktoratet til å bruke skjønn i slike saker.

– Jeg vil utfordre landbruksministeren på å instruere landbruksdirektoratet til å vise skjønn når det er snakk om en så kort overskridelse. Når du setter en tidsfrist, bør den være absolutt. Men når du kan dokumentere at du har forsøkt å søke kort etter fristen, bør det kunne vises skjønn, sier Reiten.

– Her har du en bonde som har presserende arbeid, kommer inn kort etter fristen, finner at lenken ikke fungerer og er i en situasjon der han kan miste tilskudd på flere hundre tusen kroner, sier han.

Reiten mener det er viktig at bonden kan dokumentere at overskridelsen av fristen ikke er stor.

– Bonden bør kunne dokumentere det. Det kan gjøres ved å sende mail til kommunen i løpet av 12 timer etter fristen, sier Reiten videre.

– Ministeren må gripe inn

Heller ikke Senterpartiets Geir Pollestad synes det er rimelig å ta hele tilskuddet for en slik overskridelse.

– For å bruke et litt bondsk uttrykk: Dette henger ikke på greip. Når vi har sanksjoner skal de stå i forhold til det vi ønsker å oppnå. Slik dette fremstår nå ser det ut som en helt urimelig straffereaksjon, som ikke hører hjemme i det systemet vi har i Norge.

– Jeg kan sammenligne med et annet felt: Vi kunne innført 200.000 kroner i gebyr for å ikke bruke bilbeltet. Det ville vært veldig effektivt. Det gjør vi likevel ikke, fordi det er et overgrep mot borgeren og setter systemet foran mennesket, sier Pollestad videre.

Nils Kristen Sandtrøen er landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, og mener er rart landbruksministeren ikke har grepet inn før.

– Det er en enkel sak å ordne opp i. Det er betenkelig at regjeringen ikke vil hjelpe folk med denne enkle saken, sier Sandtrøen.

Ap, SV og Sp ba i behandlingen av årets jordbruksoppgjør om at det skulle komme en mer fleksibel ordning enn den absolutte fristen.

– Jeg tenker at det burde være en reduksjon på noen hundrelapper eller en tusenlapp per dag. Da ville det bidra til at det lønner seg å levere en dag for sent i stedet for to eller flere dager for sent. Det er kjent i Norge som dagmulkt, sier Pollestad.

Ingen hjelp å gi

Ministeren har svart på Reitens og Pollestads spørsmål. Selv om Bård Hoksrud "har stor forståelse for at bonden kan synes at systemet er rigid" har han ingen hjelp å gi.

Annonse

Det mener Pollestad er håpløst.

– Det er helt utrolig at landbruksminister Bård Hoksrud (Frp) forsvarer at en enkeltperson skal tape 200 000 kroner på å levere noen timer for sent. Jeg skulle ikke ha sagt noe om staten selv aldri gjorde feil. Det gjør de og det får minimale konsekvenser, skriver Pollestad på Facebook.

– Landbruksminister Bård Hoksrud kan rydde opp i dette. Det tar ham et minutt. Den Bård Hoksrud som jeg kjenner ville ha gjort det. Den Bård Hoksrud som nå er blitt statsråd er ikke til å kjenne igjen, skriver han videre.

Selv om Hoksrud ikke vil gjøre noe for å hjelpe bøndene som ikke rakk fristen denne gangen lover han å ta det opp med landbruket i neste års jordbruksoppgjør. I og med at landbruket i inneværende års forhandlinger forsøkte å få staten med på en mindre rigid frist er det grunn til å tro at det endres neste år.

– Setter systemet først

I Solberg-regjeringens plattform står det at de skal arbeide for at bondens hverdag skal bli enklere. Det mener både Pollestad og Sandtrøen de ikke har levert på så langt.

– Mange av forenklingene vi har sett i landbruket setter systemet først, og er ingen forenkling for bonden. Dette er så urimelig og jeg mener landbruksministeren må gi beskjed om at slik skal det ikke være. Konsekvensene må stå i forhold til overskridelsen som har skjedd, sier Pollestad.

– Det har blitt en økning i byråkrati de siste årene, med Høyre og Frp i regjering, så her må landbruksministeren gripe inn. Vi vet det er veldig avgjørende for folk å få den støtten, så her må de la arbeidsplasser og matproduksjon gå foran, sier Nils Kristen Sandtrøen.

– Konsekvensen ved å ikke kunne ha en form for romslighet med trekk kan være enorme for bonden. Jeg må be den nye landbruksministeren vise romslighet, og ikke være trangsynt byråkrat i hodet. Virkeligheten må være viktigst, systemet må komme etterpå, sier Torgeir Knag Fylkesnes i SV.

Steinar Reiten i KrF er mer diplomatisk i sin reaksjon.

– Jeg er glad for det som står i siste avsnitt. Han sier han vil ta det opp ved neste års forhandlinger. Jeg synes det er skuffende at han ikke allerede nå kan instruere forvaltningen til å vise skjønn inntil den runden er gått, sier han.

Høyre: Kjenner ikke regelverket

Høyres landbrukspolitiske talsperson Ingunn Foss vil ikke uttale seg om enkeltsaker. På generelt grunnlag svarer hun slik på hva Høyre mener om at bønder mister hele tilskuddet dersom de ikke rekker fristen:

– I utgangspunktet kan det høres ganske rigid fra. Om det er gode grunner til det, vil jeg tro man kan se på det, på den annen side er det en frist.

– Saksbehandleren i kommunen sier at de uansett ikke begynner å behandle sakene før det er gått 14 dager. Hvorfor tjener samfunnet da på en så rigid frist?

– Det er et godt spørsmål. Hvis det er ting her som virker urimelig bør en jo se på det. Om det virker negativt i forhold til det som. Ting utarbeides på bakgrunn av vedtak i Stortinget. Når slike utslag kommer, som ser ut som de treffer urimelig, kan det være grunn til å se på det, sier Ingunn Foss.

Det betyr imidlertid ikke at Høyre på Stortinget vil ta noe initiativ til å se på regelverket.

– Høyre mener ikke veldig mye om dette, på bakgrunn av at vi ikke kjenner regelverket i detalj, sier Foss.

Bondebladet har også bedt Frp om intervju i saken, uten å få svar.

Neste artikkel

Her er Årets Unge Bonde-finalistenes råd til Hoksrud