Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Alle er tjent med et jordvernmål som er lett å styre etter

Sp foreslår et langt strengere jordvernmål, og at regjeringen vurderer om kriteriene for rapportering er gode nok.

Jordvern: Gir KOSTRA (kommunestat-rapportering) et godt nok bilde av den faktiske nedbyggingen av dyrka mark i Norge? Nye SSB-anslag viser at reell nedbygging er omtrent dobbelt så stor som det kommunene har rapportert. Sp ber regjeringen blant annet vurdere om dagens kriterier for rapportering er gode nok. Illustrasjonsfoto: Jan Ferstad
Jordvern: Gir KOSTRA (kommunestat-rapportering) et godt nok bilde av den faktiske nedbyggingen av dyrka mark i Norge? Nye SSB-anslag viser at reell nedbygging er omtrent dobbelt så stor som det kommunene har rapportert. Sp ber regjeringen blant annet vurdere om dagens kriterier for rapportering er gode nok. Illustrasjonsfoto: Jan Ferstad

Torsdag denne uka la Sp fram et forslag for innskjerping av dagens jordvernpolitikk.

Ønsker nytt mål, ny strategi, og vurdering av grunnlag

Forslaget er tredelt:

1. Stortinget fastsetter et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering av 2 000 dekar dyrka mark årlig innen 2026.

2. Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2021 legge frem en egen jordvernstrategi med tiltak for å nå jordvernmålet.

3. Stortinget ber regjeringen utforme et mål for omdisponering av dyrkbar mark, vurdere om dagens kriterier for rapportering av omdisponering er gode nok, samt utforme tiltak som vil redusere jordbrukets eget forbruk av matjord.

KOSTRA vs. SSB-anslag

Jordvern er de siste ukene bragt opp og fram igjen som tema i landbrukspolitikken. Sp og landbruks- og matministeren strides både om jordvern-tall og tilbakeføring av omdisponert, men ikke-innrapportert areal til LNF.

Hva førstnevnte angår, har det kommet fram at faktisk nedbygging er mye høyere enn innrapportert omdisponering. Det er SSB som har brukt en ny metode for å regne ut hvor stor den reelle nedbygginga av dyrka jord er.

Ifølge SSB-anslag, har den faktiske nedbygginga av dyrka jord de tre siste åra vært dobbelt så stor som kommunene har rapportert inn. I så fall, har faktisk nedbygging vært på rundt 8 000 dekar årlig de siste åra. Anslagene er basert på igangsettingsløyve for nye bygg.

Per i dag står Norge uten et jordvernmål. Det målet som gikk ut i 2020, det vil si maks 4 000 dekar dyrka jord omdisponert årlig, er nådd de siste åra - om man da holder seg til KOSTRA-rapporteringen. Og det er KOSTRA-tall som ligger til grunn for dette jordvernmålet. Bollestad mener SSB-anslagene og KOSTRA-tallene ikke er sammenlignbare.

– Jeg skal ikke frata noen retten til å si at jordvernmålet er nådd. Men spørsmålet er hvor mye man skal slå seg på brystet og være kjempefornøyd med, sier Sps Geir Pollestad - en av forslagsstillerne og leder i Stortingets næringskomité - til Bondebladet.

– Vi frykter at det ligger ganske mye areal rundt om i landet som er, eller er i ferd med å bli, juridisk eller økonomisk tapt for matproduksjon, sier Sps Geir Pollestad. (Foto: Sp)
– Vi frykter at det ligger ganske mye areal rundt om i landet som er, eller er i ferd med å bli, juridisk eller økonomisk tapt for matproduksjon, sier Sps Geir Pollestad. (Foto: Sp)
Annonse

Frykter mye er tapt

Den problemstillingen Sp har sett mest på, er at det finnes "en del" areal i landet som er kommet så langt i omdisponeringen at det - slik Pollestad sier det - ikke er noen vei tilbake. Men så er ikke dette innrapportert, og blir heller ikke det før det ikke skal reguleres mer, illustrerer han.

– Vi frykter at det ligger ganske mye areal rundt om i landet som er, eller er i ferd med å bli, juridisk eller økonomisk tapt for matproduksjon. Jeg tror alle bør være tjent med et jordvernmål som er lett å styre etter, lett å måle, men som også sier noe om faktisk utvikling. Men om målemetoden er slik eller slik, vil et nytt og halvert jordvernmål uansett være meget offensivt, sier han.

Selv hadde han helst sett at det ble målt nedbygging av matjord på et tidligere tidspunkt, kontra at man venter med innrapporteringen til "gravemaskinene har begynt jobben".

Vil tvinge fram sterkere virkemidler

– Hvorfor er det egentlig riktig å styrke jordvernmålet, hvis det er slik at man i realiteten ikke er i nærheten av å ha oppnådd eksisterende jordvernmål?

– Legger man til grunn den målemetoden vi har, vil en dobling av jordvernmålet (halvert maksgrense for omdisponering, journ.anm.) gjøre at man må styrke virkemidlene enda mer. Vi ønsker det. Sp ønsker at statsforvalterne i større grad skal fremme innsigelser når man legger bolig og industri på dyrka mark. Vi vil også tvinge regjeringen til blant annet varig vern etter jordloven, og til forbud mot opsjonsavtaler, utdyper han.

Tidligere er det kommet fram at også jordbruket selv står for en betydelig del av omdisponeringen; over 20 prosent. Sp har ingen konkrete forslag til tiltak for hvordan redusere den andelen.

– Vi har valgt å rendyrke et forslag om jordvernmål, men det må gjøres et arbeid også med jordbrukets egen nedbygging av matjord, samt at vi må få et mål også for maksimal nedbygging av dyrkbar jord, sier han.

Ny jordvern-runde i vår

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) skal etter planen legge fram en jordvernsak for Stortinget en gang på vårparten. Da er det ventet en ny politisk runde også om selve jordvernmålet.

Bondebladet tok i fjor høst en runde med de politiske partiene på Stortinget. Flere av dem tok da til orde for innstramming av jordvernmålet, og enkelte - Rødt og MDG - ønsket også for en nullvisjon for nedbygging av matjord.

Kun Høyre sa den gang klart nei til et nytt jordvernmål:

– Foreløpig er det 4 000 som er målsettingen, og vi har ikke planer om å endre det per i dag. Jordvern er viktig. Jeg er fra en bygd selv, og er opptatt av at vi må passe på jorda. Det er et press på den. Det skal ikke være lett å bygge ned matjord, men samtidig kan vi ikke si at vi skal ha målsetning om null i omdisponering heller. Vi må utvikle samfunnet også. Av og til er å bygge på dyrkamark den eneste løsningen når det vektes mot andre samfunnshensyn, sa Høyres Guro Angell Gimse.

Neste artikkel

Ny metode for måling av faktisk nedbygging