jordbruksoppgjøret

Netto økning i inntektsforskjellen mellom bønder og andre, kan øke med 41.700 kroner. Svært krevende utgangspunkt, fastslår Småbrukarlaget.

Det var kaldt, men både sola, maten og bodskapet lokka mange politikarar til Bondelaget sin frukost.

I opptakten til årets jordbruksoppgjør er det to tema som utpeker seg. Det ene er en samstemmighet om at kornproduksjonen må økes. Det andre er krav om at kraftfôrandelen må ned. Dette henger ikke helt sammen, i alle fall ikke slik landbruket er skrudd sammen i dag.

Kornøkonomien er for dårlig, og risikoen er for høy. Norske Felleskjøp mener at kornøkonomien må styrkes tilsvarende 22 øre per kilo korn for å opprettholde arbeidsdelingen i norsk landbruk.

Siden finanskrisen, har finanssektoren vist stadig økende interesse for oppkjøp i landbruk og matindustri, skriver Ruralis i ny bok. Også i Norge øker presset, påpeker Ruralis.

Landbrukspolitikerne på Stortinget er bekymret over hvordan grasproduksjonen har flyttet seg, og vil ta grep. – Vi sitter i regjering. Jeg vil komme med klare innspill til statsråden, sier André N. Skjelstad (V).

20. februar utbetaler Landbruksdirektoratet om lag 9,7 mrd. kroner i tilskudd til ca. 39 500 jordbruksforetak.

Egil Hoen regner med å gå på en kraftig strømsmell i år. Bøndenes prissituasjon må kompenseres i jordbruksoppgjøret, mener han.

Det må bli lønnsomt å investere for 15-25 ammekyr, sier Oddvar Mikkelsen. Det kan gi bedre utvikling både i vest, nord - og øst, mener han.

Jordbruksinntektene gjekk ned med 9 500 kroner, til 323 300 per årsverk i 2017.