grovfôr

På nabogårdene til Lars Fredrik Stuve har de gått fra korn til gras, og det samme har skjedd mange steder. – Det er ikke bare ammekua som er et problem. Det er blitt så god økonomi i å produsere gras, at folk går over til det, sier Stuve.

Status første uka i juli viser at 97,6 prosent av erstatningssøknadene etter avlingssvikten er ferdig behandlet. Det er utbetalt 1,97 milliarder kroner så langt.

På kontroll hos Jula i Fredrikstad fant inspektørene fra Mattilsynet meiseboller med spiredyktige frø av floghavre og hønsehirse. Funnet er langt fra unikt.

– Etter en vinter uten overvintringsskader på graset har grovfôrsesongen startet bra over hele landet. Unntaket er stankelbeinangrep på Sørvestlandet, sier Ragnhild Borchsenius.

– Med fjoråret friskt i minne må husdyrbøndene bygge opp en større buffer med grovfôr. Mange klarer seg så vidt til neste sesong, og i vår­knipa er det både dyrt og vanskelig å få tak i fôr, sier Geir Henning Fjuk.

I opptakten til årets jordbruksoppgjør er det to tema som utpeker seg. Det ene er en samstemmighet om at kornproduksjonen må økes. Det andre er krav om at kraftfôrandelen må ned. Dette henger ikke helt sammen, i alle fall ikke slik landbruket er skrudd sammen i dag.

– En reversering av antikanaliseringspolitikken vil «svi på pungen» for noen, sier fylkesleder Ståle Nordmo i Nordland Bondelag.

Kornøkonomien er for dårlig, og risikoen er for høy. Norske Felleskjøp mener at kornøkonomien må styrkes tilsvarende 22 øre per kilo korn for å opprettholde arbeidsdelingen i norsk landbruk.

Det er sterkere prisøkning enn vanlig på kunstgjødsel i år på grunn av dyrere naturgass og mindre urea tilgjengelig i verdensmarkedet.

– Grasproduksjonen på Østlandet fortrenger både kornproduksjon på Østlandet og grasproduksjon i Nord-Norge og på Vestlandet, sier Per Christian Rålm i Norske Felleskjøp. Han er overrasket over hvor langt denne utviklingen har fått lov til å gå.