ammekyr

Erling Gresseth vil ha et nytt tilskudd målrettet mot ammeku. – Det har aldri vært så dårlig stelt, vi har skrikende behov for å få til noe nå, sier Tyr-lederen.

TYR har fått flere henvendelser etter kåringen av Årets ammekuprodusent, en del reagerer på at vinneren bruker dyr med disruptive gener i sitt avlsarbeid.

– Her produserer vi verdens reneste kjøtt, sier sauebøndene Erik og Louise Wethal Haave fra Sør-Fron. De er stolte av bygda, hvor mange av gårdbrukerne investerer i husdyrhold.

Lederen i Norsk Limousin mener prosessen for å hindre at disruptive gener kommer inn i Norge er på ville veier. – Det beste ville være om slakteriene avviste det. Prosessen har gått i feil retning, sier Kristian Hovde.

Kristian Hovde vil bygge nytt fjøs til ammeku, men det har han ikke økonomi til. For å få regnestykket til å gå opp, må Hovde ta inn 25 melkekyr i samme fjøs.

Kyr og kalver tråkket ned ferdigplen hos Buskerud Ferdigplen, som saksøkte Per Øivin Sola for 2,2 millioner kroner. Bonden vant i jordskifteretten, men saken er anket.

Det er ikkje berre mjølkebruka som slit med å byggje for 15–30 kyr, peikar Hogne Bjørkelund på. Han etterlyser meir investeringsmidlar for å kunne ta ut den planlagde ammekuveksten i sone 5–7.

Veiprosjekt, beite og miljøtiltak går hånd i hånd etter unikt samarbeid mellom gårdeier, det offentlige og Nye Veier.

Frode Størseth mener ammekubønder som har gjort en dugnad for selvforsyningen, ikke kunne blitt belønnet dårligere. Han frykter jordbruksavtalen gir flere nedleggelser og dårligere rekruttering.

Einar og Eva Solerød startet med ammekyr på gården i Eidsberg høsten 2016. De hadde ting på stell, men merket behov for økt kontroll og en konkret plan. Da var mentorordningen i landbruket en spennende mulighet.