Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Voksende marked for biokull

Treklyngen planlegger produksjonsstart i 2016.

KULL FRA SKOGEN: Slik ser biokull ut (til venstre). Vanlig trepellets til høyre. Biokullet har en størrelse på linje med en sigarett delt i tre. (Foto: Linda Camilla Strømsod, Viken Skog)
KULL FRA SKOGEN: Slik ser biokull ut (til venstre). Vanlig trepellets til høyre. Biokullet har en størrelse på linje med en sigarett delt i tre. (Foto: Linda Camilla Strømsod, Viken Skog)

I juni ble det kjent at produksjon av biokull blir en av de konkrete virksomhetene hos Treklyngen på tidligere Follum fabrikker ved Hønefoss. Planlagt produksjonsstart er i 2016, og nå pågår arbeidet med å lande kundekontrakter.

– Vi er i rute ut fra det som er planlagt med en investeringsbeslutning i løpet av 2014-2015, sier Rolf Jarle Aaberg, daglig leder i Treklyngen Holding AS.

Kunder og volum

Målet med utviklingsarbeidet er å få fram en god erstatning for fossilt kull til bruk i kraftverk, særlig de som ligger i land med støtteordninger for å erstatte fossilt kull med biomasse.

– VI arbeider nå med å avklare hvem som blir våre kunder og hvilke volum de skal ha. Med dette på plass kan vi gjøre investeringsbeslutninger. Det er enorme mengder kull som går med i kullkraftverk, og biokull blir bare et supplement. Norsk og europeisk skogbruk vil ikke ha muligheter til å erstatte alt fossilt kull.

Globalt marked

Analyseselskapet Pöyry anslår at det globale markedet for trepellets vil øke til fra 17 millioner tonn i 2010 til 59 millioner tonn i 2020. For Europa dreier det seg om en økning fra 11 millioner til 35 millioner tonn. Av dette vil en stadig større del komme fra andre generasjons pellets eller biokull.

– I vårt tilfelle er ikke innholdet trevirke fra ubehandlet «råflis», kalt trepellets. Det er kraftig oppgradert trevirke som gir pellets av høyere brennverdi og bruksverdi. Produktet blir likevel pelletert fordi dette er hensiktsmessig «format» for håndtering, transport og lagring, sier Aaberg.

Markedet er globalt både for teknologien og selve produktet, og et av Treklyngens mål er at denne produksjonen skal bidra til bærekraftig skogindustri i Østlandsområdet.

Produksjon av biokull foregår ikke i Sverige eller Finland, men det finnes en amerikansk industriaktør som også produserer biokull, om enn med en annen teknologi.

Varme- og trykkbehandles

Biokull er teknisk sett ikke kull, og kan ikke sammenlignes med trekull.

– Biokull slik vi vil lage det er produsert fra trevirke i form av sagflis. Dette blir varmet opp til 200 grader i en dampreaktor på over 20 atmosfærer trykk. Når dampen slippes raskt ut av reaktoren, blir strukturen i treet omdannet, og samtidig blir kjemien i trevirket endret slik at fargen blir brunsvart, nesten på samme måte som sukker blir karamellisert når det varmes i steikepanna, sier Aaberg.

Biokullet som skal produseres på Follum er laget av 100 prosent trevirke. Det er hardt, vannbestandig og støvfritt, og har tilnærmet samme egenskaper som fossilt kull.

Fuktnivået er lavere enn hos både trepellets og skogsflis.

Annonse

– Fordelen med biokull av tre er at det kan gå rett inn i bruk ved eksisterende kullkraftverk uten kapitalkrevende ombygging. Opptil 100 prosent biokull kan brennes i kraftverket. Med trepellets eller flis kan kullkraftverkene bare ta en mindre andel, sier Aaberg.

Testet av Vattenfall

Det er selskapet Arbaflame som har patent på produksjonsteknologien og som har inngått en samarbeidsavtale med Treklyngen. Firmaet har siden 2003 produsert biokull ved et testanlegg i Eidskog.

Fullskalatester ble gjennomført ved flere av Vattenfalls kullkraftverk, mellom annet i Reuter West i Berlin, og de seneste fire årene er det gjennomført vellykkede fullskalatester på åtte kullkraftverk i Europa og Canada. 

Prisen for biokull er i dag høyere enn pris for fossilt kull, men forskjellen reduseres gjennom økt CO2-kostnad og incentiver som fremmer fornybar energi.

Det planlagte anlegget på Follum vil ha en produksjonskapasitet på opptil 200.000 tonn i året. Investeringsrammen på det planlagte anlegget er på cirka 350 millioner kroner.

Ren flis

Som råvare er alle typer trevirke brukbart.

– Men det må være ren flis, ikke bark, kvist og kvas. Vi ønsker å skaffe sagflis fra omkringliggende sagbruk, og vi har tømmerrenseri selv der vi avbarker trestokkene. Dette renseriet står i dag dessverre stille, og slik har det vært siden virksomheten på Tofte opphørte, sier Aaberg.

Treklyngen ønsker treslag med høy densitet som råvare, og dermed egner furu seg bedre enn gran.

– Det er et godt utgangspunkt at vi kan ta unna en del av trevirket som har lavere pris og etterspørsel til annen avsetning. Det er et bærende konsept ved Treklyngen å bygge en portefølje av industri som tar ulike fraksjoner og virkessortiment.

LES FLERE skogsaker i Bondebladet denne uka – temanummer med skog.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag