Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil vinne over svinnet

All matkastingen er regelrett flaut, mener Trine Sjøvoll.

– Matkasting dreier seg ikke bare om privat- og samfunnsøkonomi, men også om manglende respekt for matprodusentene, sier lokallagsleder Trine Sjøvoll i Bærum Bygdekvinnelag. (Foto: Stein Halvorsen/Bærumsavisen)
– Matkasting dreier seg ikke bare om privat- og samfunnsøkonomi, men også om manglende respekt for matprodusentene, sier lokallagsleder Trine Sjøvoll i Bærum Bygdekvinnelag. (Foto: Stein Halvorsen/Bærumsavisen)

Lederen i Bærum Bygdekvinnelag har gått i bresjen for at folk skal kaste mindre mat. Hvert år kaster nordmenn 230 000 tonn fullt spiselig mat

– Bruk restematen

Hver person kaster 46 kilo, og tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er folk i Sjølvolls hjemfylke – Akershus – som kaster mest. Her kastes 25 prosent av den spiselige maten, mot 20 prosent på landsbasis.

Kampanjen «Vinn over svinn», hvor Sjøvoll er primus motor, skal bidra til at Akershus kommer under landsgjennomsnittet.

– Kampanjen ble igangsatt i slutten av 2014, da jeg satt i styret i Akershus Bygdekvinnelag. Satsingen er blitt positivt mottatt, men resultatene har vi ikke sett ennå. Utgangspunktet for satsingen er at én av fire bæreposer med mat kastes i Akershus, og det er flaut! Derfor fikk vi laget en årskalender med oppskrifter på hva folk kan bruke restematen til, forteller Trine Sjøvoll.

Glad for supermarked-tiltak

Forbrukerne står for to tredjedeler av matkastingen, og matbransjen én tredel. Sjølvoll bifaller at supermarkeder har begynt å selge overskuddsmat til sterkt rabatterte priser.

– Alle tiltak for å redusere matsvinnet, er hjertelig velkommen hos meg. Jeg leste om supermarkedet Holdbart.no, og ble sjokkert da jeg fant ut at de kan kjøpe store varelagre med spiselig mat på grunn av dagligvarebransjens 100-dagersregel. Da snubler matbransjen allerede på startstreken. At det nå har dukket opp supermarkeder som tar tak i problemet, er helt supert.

Holdbart.no har vist til at de store kjedene, når det er mindre enn 100 dager igjen av holdbarhetstiden, ikke vil ta inn produktene. Supermarkedet har i dag avtale med 40–50 leverandører, og tar inn varer som eksempelvis skulle vært kastet eller gitt bort på grunn av kort holdbarhet.

– Jeg håper det kommer flere slike butikker. Jeg tar også av meg hatten for Coop, som ganske lenge har hatt en politikk hvor de priser ned varer med 40 eller 50 prosent når matvarene nærmer seg utløpsdato. Da får disse varene en rød lapp på seg. Bunnpris har på sin side startet med å selge «snål» frukt og grønt, sier lederen i Bærum Bygdekvinnelag.

Maner bønder til selvskryt

«Min egen kjepphest er at det grønne i purren må utnyttes»

Bygdekvinneleder Trine Sjøvoll i Bærum
Annonse

Hun fastslår at matkasting også handler om det hun betegner som manglende respekt for matprodusentene.

– Bøndene burde begynne å skryte litt høyere. Hittil har de vært veldig beskjedne. Matkasting dreier seg ikke bare om privatøkonomi og samfunnsøkonomi, men også om manglende respekt for matprodusentene. Det aller meste vi lever av produseres av bønder og fiskere. I Akershus kaster vi 25 prosent av maten vi kjøper. Tenk hvordan det er for bonden at 25 prosent av maten han produserer, blir kastet!

På forbrukersiden, opplever hun at det er en viss endring på gang.

– Folk har begynt å våkne. Hittil har ikke folk vært klar over hvor mye mat som kastes i samfunnet, eller hvor mye de selv kaster. Her i Bærum venter vi nå på hvilke containere vi skal kaste forskjellig mat i, etter at kommunen har vedtatt sortering av matavfall.

Mye matkunnskap borte

– Hva gjør du for å redusere eget matsvinn?

– Her i huset kastes det ikke stort. Min egen kjepphest er at det grønne i purren må utnyttes. Yngre mennesker i dag er veldig flinke til å lage mat og følge oppskrifter, men aner ikke hva de skal bruke det som kommer til overs til. Folks kunnskap om bruk av matvarer har sunket, noe som igjen henger sammen med skoleverket og tilgangen på ferdigretter, sier Trine Sjøvoll.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag