Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Takk for alt, og god reise 90119

En sauebondes avskjed med søya si.

Sauevenn: Guri Sørlie sammen med sauene sine. Sauene på dette bildet er såvidt Bondebladet forstår ikke søye 90119. Foto: Sigrid Utvei

Jeg har mange Facebook-venner, mange byfolk som liker ulv. Jeg bruker siden min til å prøve å nyansere det bildet de får.

I dag kommer en liten oppsummering av 90119 sitt liv. Som dere sikkert skjønner, så gikk dette ikke bra. Men, vi tar det kronologisk, slik som alle taler ved graven.

90119 ble født 7. mai 2009, hun var datter av søye 7063 og en dugande bukk av glemt herkomst.

Hun fikk sitt første lam året etter – det var 00025, søya som nesten døde av hjernehinnebetennelse for 3 år siden. I mine opptegnelser for det året står det: 90119 veldig beskyttende overfor lammet – stanger alle som kommer i nærheten, står i binge aleine med lam 00025.

I løpet av de 6 årene hun har levd hos oss, har hun produsert 14 lam, mange har gått til slakt, men noen søyelam har levert ny generasjon, og hun har 11 barnebarnlam og 5 oldebarnlam etter seg – mange av disse også slakta selvfølgelig, men også noen levende. I år har vi på beite både lam (00025, 50090,50091 og 50089 (på tunet), barnebarnlam (20121, 50095,50096) og oldebarnlam (50150 og 50151) etter henne.

Hun ble syk på fjellet, fikk hjelp av Einar Østenstad, kom seg hjem og ble behandla i 3 døgn med antibiotika uten særlig bedring.

Annonse

Lammene har nok slått følge med resten – de er så store nå, at de ikke trenger melk lengre. Vi håpet hun skulle komme seg, slik at hun kunne nyte de siste ukene sine i friluft. Hun var planlagt å bli fårepølse i høst på grunn av alderen.

Dyrlege Seth kom innom i dag, og avgjørelsen om å avlive henne ble gjort. Seth obduserte henne, og det viste seg at hun var full av kreft! Det er så uvanlig for sauer, at det var ikke inne som en aktuell diagnose. Kanskje skulle vi avliva henne med en gang, men vi vil jo så gjerne prøve alt med disse sauejenten våre.

Nå er det over – livet til 90119. Ei sosial, fertil og trivelig søye. Hun ligger på en kraftforsekk på "lit de parade" og venter på kadaverbilen som kommer til onsdag. Mattilsynet har fått beskjed, og alt er på stell.

Det gjenstår å takke 90119 for årene vi har hatt sammen. Ei dreven søye har forlatt oss, og jeg håper hun allerede har funnet liene som aldri blir nedbeita, mjølautomatene som aldri blir tomme, saltsteinene som aldri blir oppslikka og vannkildene som aldri blir tomme. Aller mest ønsker jeg at rovdyra der oppe har mista tennene sine! God reise og takk for alt, sauejenta vår!

Denne teksten ble først publisert på Sørlies Facebook-side.

Neste artikkel

– Eit forferdeleg syn