Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Slutten på store frihandelsavtaler

Christian Anton Smedshaug mener velgerne slår tilbake.

Nasjonalstat: Christian Anton Smedshaug mener nasjonalstatene vil ta tilbake makt. – Frihandelsavtaler har gjort Østen rikere, Vesten fattigere og middelklassen mindre. Foto: Siri Juell Rasmussen

4. desember går italienerne til valgurnene for å stemme over grunnlovsendringer. I utgangspunktet skal endringene gjøre det lettere for regjeringen å styre landet, men Christian Anton Smedshaug mener valget for mange italienere handler om mer enn det. Han mener det er paralleller til Brexit og Trumps seier i det amerikanske presidentvalget.

– Reformene oppfattes som EU-vennlige og å legge til rette for mer av det folk mener ikke har fungert til nå: Mer EU, mer handel, mindre regulering og mindre nasjonal styring, sier han.

Gjeldstynget

Selv om det er grunnlovsendringer italienerne skal stemmer over, kan valget også få andre konsekvenser.

– Dette er viktig fordi det kan føre til at Renzi går av om han ikke får gjennom reformene. Du kan få en styrking Beppe Grillo og hans EU-skeptiske parti Femstjerne-bevegelsen. De er skeptiske til EU og euroen. EU kan tåle at Hellas går ut av euroen, men om Italia gjør det, blir det et jordskjelv, sier Smedshaug.

Østerrike

Også østerrikerne går til urnene 4. desember. Der er det president de skal velge, og valget står mellom Norbert Hofer fra det EU-kritiske Frihetspartiet og Alexander Van der Bellen fra De Grønne.

I mai vant Van der Bellen med 50,3 mot 49,7 prosent, men valget ble annullert på grunn av uregelmessigheter i opptellingen.

– Norbert Hofer har uttalt seg veldig EU kritisk både i forhold til migrasjon og økonomisk politikk. Det er en stor mulighet for at han vinner, sier Smedshaug.

Skjebnetid

Også lenger fram i kalenderen ligger valg som kan ryste Europa. I april og mai 2017 skal franskmennene velge president.

Sittende president François Hollande fra Sosialist partiet blir utfordret både av de konservative og av Marine Le Pen i Front National.

«EU kan tåle at Hellas går ut av euroen, men om Italia gjør det, blir det et jordskjelv»

Christian Anton Smedshaug, daglig leder Agri Analyse
Annonse

– Den store testen kommer om Marine Le Pen kommer vinner ut til våren. Aksen Berlin/Paris er den store driveren i EU. Det vil være det mest dramatiske, men vi skal ikke undervurdere at Italia er den 4. største økonomien i EU. Det er også landet med mest gjeld. Den politiske utfordringen er størst om Le Pen vinner, men den økonomiske utfordringen er stor om Italia går ut av euroen, sier Smedshaug.

Frihandel

Angela Merkel sa i forrige uke at med valget av Trump er det ikke lenger mulig å få handelsavtalen TTIP på plass nå. Hun mener den vil komme på plass «en dag», men spesifiserte ikke når det kunne bli.

– Er det slutt på å drive nye store frihandelsavtaler fram?

– Ja. Det har ikke legitimitet lenger. Det har gjort Østen rikere, Vesten fattigere og middelklassen mindre. I EU har de en landbrukskrise på linje med 30-tallet. Det er ikke lenger mulig å drive dem framover, sier Smedshaug.

Nasjonalstatene

Han mener store nasjonale handelsavtaler kommer til å tape terreng, og at avtaler mellom enkelt land blir viktigere.

– Jeg tror det er ganske sannsynlig på at det blir et økt fokus på nasjonalstaten, og at det er mer sannsynlig at flere over tid vil gå ut fordi frustrasjonen er så stor. Det er lærdommen fra Brexit og Trump.

Det er på ingen måte gitt at det er heldig for landbruket her til lands.

– Jeg tror vi får et økt handlingsrom i den nasjonale politikken, men på den annen side vil vi få stadig større utfordring om å ha en smart handelspolitikk. Det vil komme mer press på kvoter mellom landene, og flere enkelt land kan komme til å be om en liten del av det norske markedet. Vi har liten eksport og stor import. Når mange vil ha en liten del av vårt marked blir det vanskelig. Samtidig fører sektordiskusjonene i WTO til at vi må ha nye strategier for å forsvare en og en sektor om gangen, sier Smedshaug.

Neste artikkel

UDI må ha mest mulig informasjon