Søknadsfristen for å søke om rovdyrerstatning, går ut 1. november.
Men har du mistanke om at du har mistet dyr til rovdyr i år, bør du gå inn på Miljødirektoratets hjemmeside og lese gjennom erstatningsskjemaet alt nå, mener Karoline Hustad, advokat i Norges Bondelag.
– Gå gjennom skjemaet og se hvilke opplysninger du blir spurt om. Er du noe du mangler, har du da tid til å ordne det. Om du ikke skjønner hva du blir spurt om, eller ikke syns spørsmålene passer, rekker du å kontakte Fylkesmannen og stille spørsmål, sier Hustad.
Hun gjør også oppmerksom på en mulighet mange kanskje ikke vet om:
– Er det spesielle forhold ved din situasjon du vil ha belyst, eller du føler at spørsmålene ikke passer, kan du sende et vedlegg til søknaden. Jo åpnere og bedre forklaring du gir, jo enklere vil det være for forvaltningen å komme til riktig konklusjon.
Hva om kadaveret ikke blir funnet?
Mange bønder opplever tap til rovdyr. Da har man krav på erstatning. Men veien dit kan være vanskelig, opplever mange.
Denne uken starter Bondelaget en foredragsserie rundt om i Norge som tar for seg nettopp bøndenes rettigheter til erstatning etter rovdyrskader. Hustad er en av dem som skal holde innlegg.
Der får bøndene lære om regelverket vårt. Men også om hvordan det praktiseres.
– Det er klare rammer for når man skal få erstatning. Problemet er at forvaltningen ikke nødvendigvis følger regelverket på riktig måte. Det gir seg utslag i at man får uriktige avslag. Derfor ønsker vi å gi kunnskap til søkerne, slik at de kan reagere dersom det blir gjort feil, sier Hustad.
Ofte finner man ikke kadaveret. Du skal likevel ha erstatning om det er mest sannsynlig at rovdyr har tatt dyret.
– Med tap utover normaltap skal forvaltninga gå konkret inn i saken og vurdere hva som er mulige tapsårsaker. Hvis det har vært rovdyr i området, og ikke andre forhold kan forklare at tapet er så stort, er det sannsynlig at det skyldes rovdyr. Det er feil om forvaltningen avviser erstatning ved å ramse opp potensielle årsaker til tap, uten å gå konkret inn i saken og si hva som er sannsynlig i dette tilfellet, sier bondelagsadvokaten.
Likevel er det en gjenganger, mener Hustad.
– Da er det grunn til å klage.
Ta kontakt med SNO
«Vi vil oppfordre alle til å søke om det er sannsynlig at rovdyr er tapsårsaken»
Det er Statens Naturoppsyn som fastslår årsaken til at dyr har omkommet.
– Utfordringen kan være å få en god nok konklusjon på at rovvilt er årsaken. Konklusjonen kan være ullen, sier Hustad.
Tidlig i beitesesongen kan det være vanskelig å avgjøre om et dyr er tatt av et streifdyr, eller av rev eller hund. Mot slutten av sesongen har de mer oversikt. Da ser de kanskje et mønster, med tap i andre besetninger i området. I så fall kan være grunn til å ta grep, mener Hustad.
– Da vil jeg oppfordre om å ta kontakt med SNO og spørre om de kan skrive en tilleggsvurdering du kan legge ved søknaden din, sier hun.
Konsekvenser for andre
Bondelaget har mange ganger opplevd at folk har gitt opp å få erstatning.
– De føler at de møter motstand. De vet at de taper noen dyr til rovdyr i de fleste sesonger, men opplever at de ikke blir trodd. Det er tidkrevende å søke, og til slutt blir de så utmatta og lei at de har droppet å søke. Det er et problem, sier Hustad.
– Vi vil oppfordre alle til å søke om det er sannsynlig at rovdyr er tapsårsaken, og til å klage når det er grunnlag for det. Det er viktig at myndighetene får vite om alle tilfellene der rovdyr er tapsårsaken. Om du lar være å søke om erstatning, kan det også få betydning for andre enn deg selv: Dersom mange i et beitelag mister dyr til rovdyr, men bare én av ti søker, betyr det at det er vanskeligere for den ene å bli trodd.
Stjørdal, Mo i Rana og Elverum
Bondelagets møteserie vil foregå i Stjørdal 18. oktober, Mo i Rana 19. oktober og i Elverum 26. oktober. Møtene i Stjørdal og Elverum er på ettermiddagen.
Møtene er gratis for medlemmer i Bondelaget, men også ikke-medlemmer er velkomne, mot betaling. Ønsker du å gå, kan du melde deg på hos fylkeskontoret.
På møtet får man lære om rettighetene sine, men også snakke sammen.
– Det er også et forum der vi ønsker at folk skal dele sine erfaringer med oss og hverandre. Vi håper dette kan bidra til at vi kan stå sterkere i arbeidet for en bedre praktisering av regelverket, sier Karoline Hustad.