Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sauene til Guttorm fikk fotråte for fjerde gang

Frykter ny oppblomstring av utryddet klauvsykdom.

Guttorm Gudmestad har fått fotråte i saue-besetningen for fjerde gang. Foto: Norges Bondelag/ Espen Mills
Guttorm Gudmestad har fått fotråte i saue-besetningen for fjerde gang. Foto: Norges Bondelag/ Espen Mills

Seks år og 70 millioner kroner er brukt for å bekjempe fotråte på sau i Norge. Et nytt tilfelle ble nylig oppdaget på Rennesøy i Rogaland.

– Alle trodde fotråten var utryddet. Det trodde vi også, sier sau- og storfebonde Guttorm Gudmestad til Bondebladet.

For omtrent 14 dager siden oppdaget han symptomer på den høyvirulente, smittsomme sykdommen på flere av sauene sine.

– Jeg har endel erfaring med fotråte fra tidligere. Du ser det på måten de går på, etterhvert får de sår i klauvspaltene, forteller Gudmestad.

Dette er fjerde gangen at smitten påvises hos bonden på Rennesøy. Om han må slakte hele besetningen på nytt, eller om det holder med medisinsk sanering, er fortsatt ikke bestemt.

Frykter ny oppblomstring av smitte

Fotråte er en smittsom infeksjonssykdom i klauv og klauvspalter hos sau og geit. Den kan føre til alvorlig halthet og smerter hos dyrene, og redusert produksjon og økte kostnader for bonden.

Gjennom prosjektet «friske føtter» har næringa undersøkt omlag 450.000 sauer og slaktet mellom 7.000- 8.000 sauer for å kvitte seg med den høyvirulente bakterien Dichelobacter nodosus.

Ved årsskiftet 2015 var det bare én besetning i Norges med restriksjoner for fotråte. Dette gjør nyheten om smitten ekstra kjedelig for næringa.

– Etter alle tiltakene som er gjort, hadde vi håpet å være fotråtefri. Derfor er det skuffende dersom det blomstrer opp igjen, sier spesialinspektør Arvid Reiersen i Mattilsynet Sør-Rogaland.

Han påpeker at det ikke er uvanlig med slike «slengere» i etterkant av et saneringsprogram.

– Vi må alltid regne med en viss prosents tilbakefall etter saneringer, sier Reiersen.

Tredje sanering for bonden i Rennesøy

Ingen har vært hardere rammet av fotråte enn sauebesetningene på Rennesøy. 60 prosent av øyas sauer fikk påvist ondartet fotråtesmitte og høy tetthet av dyr har gjort arbeidet med å kvitte seg med smitten enda vanskeligere.

I 2011 ble det satt i gang en fellessanering som inkluderte alle bøndene på øya. 30- av 40 bønder måtte slakte hele besetningen.

Gudmestads sauer var med på denne fellessaneringen i 2011. Da valgte han medisinsk sanering med fotbad av sinksulfatblanding. Først én gang i 2011. Deretter en ny runde i 2012.

Da smitten dukket opp på nytt i besetningen i 2013 valgte han å slakte alle dyrene og måtte kjøpe nye.

Annonse

Nå er han pålagt av Mattilsynet å dempe smittepresset med vask av sauene, prøvetaking og klauvskjæring av storfébesetningen.

Mistenker smittet storfe

Mattilsynet og bonden selv har to teorier til det nye tilfellet av fotråte på Rennesøy. Enten at de «nye» innkjøpte sauene allerede var smittet da de kom til gården.

– Vi mistenker også at storfbesetningen på gården har fått smitten under et av de forrige tilfellene av fotråte. Og at det nå har smittet videre til sauene på fellesbeite, sier Reiersen i Mattilsynet.

Gudmestad forteller at han tapte omlag 1,5 millioner kroner under forrige sanering.

– Men det var litt min feil også. Jeg forsøkte med medisinsk sanering to ganger før jeg valgte nedslakt, og i løpet av denne tida var avbruddsforsikringa mi gått ut, forteller han.

Nå er han spent på om myndighetene stiller opp, dersom han går på store tap denne gangen også.

– Jeg har kapasitet til å vaske og jobbe med dyrene, men jeg orker ikke en kamp mot myndighetene. Du ser jo bare hvordan de behandler grisebøndene som får påvist MRSA, sier Gudmestad.

800 sauer i besetningen

Rennesøy-bonden har omlag 600 sauer i besetningen. I tillegg kommer omlag 200 stykker som han har i et nært samarbeid med en nabo. Totalt er 800 sauer og omtrent 50 storfe utsatt for smitten.

– Stemningen er ikke på topp for å si det sånn, sier Gudmestad.

Nå krysser han fingrene for at fotråten på sauene er et engangstilfelle.

– Men vi kan aldri vite. Jeg kan bare forsøke å gjøre det jeg kan for å bli kvitt smitten. Jeg har drevet i to år med trua på at nå var alt greit, sier Gudmestad.

Besetningen er rutinemessig båndlagt av Mattilsynet, som også kartlegger kontaktbesetninger og videre oppfølging av disse.

Les mer: Fotråte-studium avdekker skrekk-scenario

Les mer: Slik har Norge kjempet mot fotråten

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag