Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sauebønder i jervesona: Mister ett av fem dyr

Bernhard Svendsgard vil ha mer jervejakt i rovdyrsona.

Bergsgrenda beitelag holder til på Dovre, og har dyra på beite i ynglesona for jerv. Det er tillatt å jakte jerv i sona, men det har ikke blitt felt jerv her siden 2012.

Bare fem jerv er felt siden 1999. Bernhard Svendsgard er beitelagsleder og mener sauebøndene må tåle å miste en del dyr til jerven. Det er ikke bare enkelt å være sauebonde i jervesona.

– Det er vel både og. De sier det skal være en sambruk, men at rovdyra skal ha fortrinn. Så er det slik at det er mye mer jerv enn det Stortinget har bestemt, og da må det gå an å ta ut i rovdyrsona.

Presset på nedsanking

Jerven er ikke det eneste rovdyret på Dovre, men tapet av beitedyr er først og fremst knyttet til den.

– Kvalitetsmessig har beitesesongen vært bra. Lammene er fine og store, men det har vært store tap til jerven. Vi har ikke sanka alt enda, men for meg ser det ut til å bli borti 20 prosent tap. Det er først og fremst jerven som tar sau her. Vi har jo ørn og delvis gaupe fast, og streifdyr av ulv og bjørn.

På grunn av høye tapstall har beitelaget hatt møter med Mattilsynet om tidlig nedsanking. Det kom ikke noe krav om det, men beitelaget er likevel tidligere ute med nedsankingen enn de ellers ville vært.

– Rovdyrforvaltningen mener at jerven tar mer sau på høsten enn om sommeren. Vi er nok ikke helt enig, selv om vi finner mer kadaver på høsten. Det er mer folk i fjellet på høsten, og sauen er større om høsten. Da blir den ikke så fort borte på grunn av åtseletere og jerven selv.

Fjellbeite: Bernhard Svendsgard har dyra sine høyt til fjells. Det er godt med beite for dyra, men mange av dem blir tatt av jerven.

Det blir mer arbeid med nedsankingen enn de ville hatt senere.

Jerv på Dovre

Bergsgrenda beitelag

– I et år med senere nedsanking kommer kanskje 80 prosent av sauene tilbake av seg selv og vi må hente 20 prosent. Nå blir det motsatt.

– Grei dialog med Mattilsynet

Tidligere har Mattilsynet foreslått mye mer drastiske tiltak som følge av tap til rovdyr.

– For tre år siden prøvde de seg med beitenekt for alle oss som har hatt over 10 prosent tap tre år på rad. Det ga de seg på. Vi har en grei dialog med Mattilsynet. De kom på gårdsbesøk i vår til alle som har hatt 10 prosent tap tre år på rad. Det er kjempebra, for da vet vi at vi har vårt på det tørre.

Hva legger du i at dere har «grei dialog» med Mattilsynet?

– De har forståelse for vår situasjon, både i Mattilsynet og hos Fylkesmannen. Det som blir feil, i mitt hode i hvert fall, er at Mattilsynet kan ha sanksjoner overfor en enkeltbruker. De kan ikke pålegge rovviltforvaltningen å gjøre noe med bestanden.

Beiteområde

Beitelaget leverer kjøtt til det som kalles fra Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal. Det kreves at dyrene skal ha gått minst 11 uker på beite over 800 meter.

Det er ikke noe problem for Bernhard Svendsgard: Gården hans ligger på 700 meter, og dyra trekker selv derfra opp i fjellet.

– Det er godt beite. På det meste var det 2500 sauer og lam på beite her oppe, nå er det 1500 igjen. Vi kunne nok fint tredobbelt det, uten at det hadde vært noe problem for beitet.

Grunnen til at det er færre på beite er at mange av gårdbrukerne har gitt seg.

– De siste femten årene er det mange som har gitt seg. I beitelaget vårt har det blitt borte 8–10 sauebruk innenfor sankelaget.

«Det er tungt når det blir borte så mye som 20 prosent, men slike dager som denne har en det fint»

Bernhard Svendsgard
Annonse

Hvordan er rekrutteringen til næringa?

Der det fortsatt er drift, er det ikke verst, men der driften er opphørt er det vanskelig å få det i gang igjen.

Går ut over avlen

Norge har som kjent en erstatningsordning for husdyr som blir tatt av fredet rovvilt. Likevel fører store tap til problemer i driften for Svendsgard.

– Det heter jo at vi får full erstatning, selv om det kanskje egentlig ikke er det. Det verste er likevel å se at dyra er borte, og kanskje skadd. Vi mister også mye av avlsframgangen, det blir lite med mordyr å avle på etter hvert. I fjor mistet vi ganske mange voksne søyer. Da må vi holde igjen søyer som kanskje er for gamle, og det merker jeg i lamminga.

Selv om de eldre søyene har mer problemer i lamminga er de ifølge Svendsgard like gode mordyr når de vel er kommet på beite.

– Jeg merker ikke forskjell på dem som blir sluppet på beite. Det er mest lam som blir borte, særlig værlam. Når de vokser til prøver de å ta igjen med jerven, men det er rått parti. Jerven tar dem først.

Leter: Sauene går i et område på 80 kvadratkilometer, men Bernhard Svendsgard bruker ikke hund. Kikkert derimot, er nyttig for å finne dyra.

350 km² utmarksbeite

Ifølge Svendsgard blir omtrent 10 prosent av tapene dokumentert. Beitelagets 1500 sauer og lam har et utmarksbeite på rundt 350 kvadratkilometer.

Svendgards 500 beitedyr går spredt i et område på cirka 80 kvadratkilometer. Å finne igjen kadaver i et så stort høyfjellsområde er rimeligvis ikke så lett.

– Der nede i dalsøket går vidjen så høy at elgen forsvinner. Da blir det ikke lett å finne igjen et kadaver.

– Hvordan er det å være sauebonde her?

– Det er tungt når det blir borte så mye som 20 prosent, men slike dager som denne har en det fint. Jeg kan ikke tenke meg et liv uten dyr.

Har plass til jerven

Selv om jerven tar mye sau på Dovre vil ikke Svendsgard være med på at det ikke skal være jerv der. Nå har det likevel gått for langt.

– Ja, jerv synes jeg det skal være. Jeg vil ikke fjerne jerven fra norsk natur, men det blir for store tap for oss til at vi kan leve med det over tid. Men bestanden av jerv er nok kunstig stor på grunn av sauen. Jeg tror vi er med å sponse bestanden med sauemåltider. Tapene er på et nivå som ikke er til å leve med, sier Svendsgard.

– Hva er et nivå dere kan leve med?

– Kommer vi ned mot 5 prosent kan vi leve med det. Noen år kan det komme ned mot det, men nå er det er mange år siden vi hadde så lite tap. Vinteren som gikk fant de ikke ynglinger, men vi merker på tapene og måten tapene kommer på at det har vært yngling likevel. Det er ganske harde dokumentasjonskrav for at Statens naturoppsyn skal si det har vært yngling, sier sauebonden.

– Noe av problemet vårt er at det har ikke vært tatt ut jerv her inne på årevis. Vi håper de skal gjøre det i vinter, og har mer eller mindre blitt lovet det av rovviltforvaltninga. Tar en ut dyr ulike plasser, fordeler en byrdene litt jevnere. Nå har vi hatt dette problemet i 20 år, og det har ikke blitt tatt ut noe særlig dyr, sier Bernhard 
Svendsgard.

Neste artikkel

Vi spiser litt mindre kjøtt