Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økoskole mellom alle stoler

Har falt mellom alle stoler i regjeringsapparatet.

UNIKT TILBUD I FARE: Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) er den eneste skolen i Norge med et helhetlig utdanningstilbud i økologisk gårdsdrift på Vg2- og Vg3-nivå. Nå spøker det for skolens framtid. (Foto: Ragna Kronstad)

Norges eneste 100 prosent økologiske landbruksskole risikerer igjen nedleggelse. Saken har falt mellom alle stoler i regjeringsapparatet, mener rektor.

– Det mangler ikke på uttalt forståelse i øst og vest for hvor viktig skolen vår er, men vi opplever at denne saken har falt mellom alle stoler, sier rektor Bjørg Fritsvold ved Sogn Jord- og Hagebruksskule til Bondebladet.

Skolen har flere ganger vært nedleggingstruet. Problemet er at stat og fylkeskommune ikke klarer å bli enige om hvem som skal betale regningen for nødvendige skoleutbedringer. Hittil har tre kunnskapsministre vært involvert i saken.

Den siste, Torbjørn Røe Isaksen (H), svarte i Stortingets spørretime i vår at han ikke vil ta initiativ til en felles investeringsplan mellom staten, fylkeskommunen og kommunen for å redde kunnskapsmiljøet.

– Ikke mitt bord, lød begrunnelsen.

Storstilt kronerulling

Nå har lokale krefter i Aurland kommune igangsatt kronerulling for å redde skolen, som i første omgang trenger 12 millioner for å finansiere første utbyggingstrinn. Totalt investeringsbehov er 84,3 millioner.

– Responsen på kampanjen har vært overveldende på sosiale medier. Det har tikket inn penger på kontoen, men vi snakker om små beløp fra private personer. Klarer vi å samle inn de 12 millionene vi mangler til første byggetrinn, har vi gjort jobben vår. Jeg har faktisk et håp om at vi skal klare det, sier lederen i skolens venneforening "Redd Økoskulen", Aud Slettehaug.

Liten drahjelp

Annonse

I et vedtak i Sogn og Fjordane fylkesting desember 2011, påpeker fylkestinget at de ser seg nødt til å avvikle skoledriften dersom skolen ikke får på plass en fullfinansiering av nødvendig utbygging. Investeringsbehovet knyttet til nybygg for undervisning med mer, er beregnet til 42,5 millioner.

Videre kommer 25 millioner til renovering og ombygging av blant annet internatbygg, husdyrrom og verksted.

I fylkestingets vedtak heter det at politikerne "ser for seg" å dekke 60 prosent av kostnadene til nødvendig utbygging. Går dette i boks, og Aurland kommune dekker 5 millioner, gjenstår 12 millioner.

– Fylkeskommunen har jobbet aktivt for at staten skal være med på et spleiselag, men så langt har staten kun vist til landslinjetilskuddet. I statsbudsjettet er det ikke satt av én krone, sier Fritsvold.

Paradoks

Landslinjetilskuddet er med på å sikre skolens drift, men paradoksalt nok risikerer skolen allikevel å bli lagt ned. Slettehaug mener nedlegging vil være svært uheldig, også sett i lys av regjeringens målsetting om at 15 prosent av matproduksjonen og forbruket skal være økologisk innen 2020.

– For hele det økologiske miljøets del trenger vi skolen. Den er også viktig for drift av småbruk, stølsdrift og turisme. Vi ligger i den største turistgryta i Norge, men selv med en halv million turister i året er det utfordrende å drive små gårdsbruk her. Jeg håper saken kommer inn under arbeidet til Stortingets næringskomité, sier hun.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag