Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny landbruksrobot skal 
danke ut traktoren

Drømmescenario for Listhaug, mener forsker.

Det skrus, fininnstilles og testes. En selvgående ugrasfjerner kjører forbi. Vi befinner oss på Ås-universitetet NMBU, hvor studenter og forskere har utviklet en helt spesiell landbruksrobot – den første i sitt slag i Norge. Nå er den klar for uttesting.

Roboten skal være billigere enn traktoren, forurense mindre og jobbe mer nøyaktig. Den kan forandre norsk landbruk slik vi kjenner det i dag.

Ser store muligheter

Førsteamanuensis Pål Johan From ved Institutt for matematiske realfag og teknologi har klokkertro.

– Potensialet er gigantisk. Tidsaspektet er det mye diskusjon om, men at det vil komme «en del» landbruksroboter i løpet av ganske få år, er sikkert. Vi sitter på mye kompetanse, og selve robotteknologien har alt kommet ganske langt. Dette er teknologi vi må ta i bruk i landbruket, sier From til Bondebladet.

Les også: Spår todeling av norsk landbruk

Roboten blir imidlertid ikke å finne på Felleskjøpet til uka. Enn så lenge er det fortsatt traktorer, og ikke roboter, som dominerer i norsk landbruk. Men roboten studenter og forskere ved NMBU har utviklet, har flere fordeler som traktoren mangler, påpeker førsteamanuensen.

– Den er billigere å bruke, forurenser mindre, og kan gjøre oppgaver mer nøyaktig. Den kan gå helt ned på plantenivå, og kan jobbe 24 timer i døgnet. Jo flere traktor-funksjoner man kan bytte ut jo bedre, men det er en stund til vi kan pløye mark med roboter på batterier, sier From.

– En drøm for Listhaug

– En roboten et svar på landbruksministerens ønske om effektivisering og forenkling i landbruket?

– Ja, dette må jo være drømmescenarioet hennes! Med landbruksroboten vil man lage mer lokalprodusert mat av høyere kvalitet, gjøre det billigere enn i dag, og så er det mye mer bærekraftig. Våre maskiner kan produsere døgnet rundt, og vi slipper blant annet jordpakking. Skal man produsere mat lokalt i Norge, må man også gjøre noe på teknologisiden. Hittil er det gjort lite.

Les også: Skal gjøre trevirke til dyrefôr

Alt mulig-robot

Målet er at roboten skal gjøre «alt». Utvikling av verktøy roboten skal bruke, er derfor det studentene jobber mest med nå. Blant dem er masterstudentene Kristian Hoås, Dagfinn Hafnor og Rasmus Lillekvelland. De har jobbet med en egen såmaskin.

Potensialet er gigantisk

Førsteamanuensis Pål Johan From, NMBU
Annonse

– Vi jobber med løsninger som kan effektivisere arealbruken på såing. Maskinen bruker mye mindre energi enn man gjør i dagens landbruk. Man slipper jordbearbeiding. Vi håper også at maskinen kan tas i bruk tidligere på året, for dét kan være en fordel på steder hvor det er dårligere forhold, påpeker Lillekvelland.

– Vi prøver å så i et nytt mønster, og ønsker like forhold for hvert korn. Da må man prøve å finne smarte løsninger som gjør at vi får en kompakt maskin, forteller Dagfinn Hafnor.

Ls også: Norskstøttet energiløsning fikk innovasjonspris

Vi får også se en selvgående ugrasfjerner studenter har utviklet.

– Den flytter seg én meter per sekund, og fjerner ugras i grasåkre. Det skjer mekanisk ved hjelp av pinner som skraper i jorda. I tillegg brukes lasere som kan flyttes fram og tilbake, forteller Pål Ingebrigtsen.

Bidrag til fossilfritt landbruk

Også klimaaspektet står sentralt. From mener landbruksroboten vil være et viktig bidrag til målet om et fossilfritt landbruk i 2030.

– Den er et viktig steg i den retning. Vi bruker mye mindre energi enn med konvensjonelle traktorsystemer, fordi det er batteridrift. Konseptet er bærekraftig, da man unngår jordpakking. Roboten reduserer også bruk av gjødsel og kalk, og man kan eliminere eller begrense bruken av sprøytemidler.

Les også: Skal lage strategi for bioøkonomi

Samarbeider med Brasil

Universitetet samarbeider med Universidade Federal do Rio De Janeiro (UFRJ) i Brasil om å utvikle kurs i robotteknikk. Universitetet har lang erfaring med mobile roboter, og studentene som utvikler landbruksroboten på NMBU, har tidligere vært på en måneds opphold på UFRJ.

– Det var fint å få en slik pangstart på prosjektet. Det gjorde at vi hadde testkonsepter klare da vi kom tilbake til Norge, forteller student Dagfinn Hafnor.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag