Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matsvinn-avtale forsinket

Forpliktende bransjeavtale om mindre matsvinn utsatt til neste år.

Matsvinn: Hvert år går milliardverdier tapt som følge av at fullt brukbar mat kastes. Fjorårets intensjonsavtale skulle følges opp med en forpliktende bransjeavtale om lavere svinn, men denne er blitt kraftig forsinket. (Foto: Matvett)
Matsvinn: Hvert år går milliardverdier tapt som følge av at fullt brukbar mat kastes. Fjorårets intensjonsavtale skulle følges opp med en forpliktende bransjeavtale om lavere svinn, men denne er blitt kraftig forsinket. (Foto: Matvett)

I fjor vår undertegnet myndighetene og matbransjen en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Avtalen skulle bli fulgt opp av en forpliktende bransjeavtale mellom matbransjen og myndighetene innen sommeren 2016, men den tidsplanen har sprukket.

Bransjeavtalen forsinket

– En signert avtale vil nok ikke foreligge før første kvartal i 2017. Det er viktig med en bransjeavtale alle parter er enige om. Å få med hele verdikjeden tar alltid lengre tid enn man tror. Men det er bedre å skynde seg langsomt enn ikke å få en avtale man er fornøyd med, sier kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett til Bondebladet.

Les også: Ny plattform mot matsvinn

Første steg på vei mot en bransjeavtale er imidlertid kommet i havn, nemlig en felles definisjon på hva matsvinn faktisk er og hvordan denne skal forstås. Partene har kommet frem til følgende definisjon:

«Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produser for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet».

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for at partene er blitt enige om hvordan matsvinn skal defineres.

– Dette er en viktig milepæl i arbeidet, og jeg har stor tro på at bransjeavtalen vil bidra til å redusere matsvinn i Norge, sier Helgesen.

Les også: Vil vinne over svinnet

Ser mot FNs bærekraftmål

Annonse

I arbeidet mot en bransjeavtale, er det nedsatt to arbeidsgrupper. Blant annet skal de kartlegge hva som finnes av statistikk på området fra grossistleddet, forbrukerne og andre. Matvett har ansvar for å finne tiltaksknagger og kartlegge potensialet for reduksjon i norsk matsvinn.

– Vi jobber mot å få ett overordnet mål, og så sette delmål for hvert ledd i verdikjeden samt noen delmål på veien. Hovedmålet må settes fram i tid. Man ser mot FNs bærekraftmål, hvor det legges opp til 50 prosent reduksjon innen 2030 fra forbruker- og dagligvareleddet. Om også vi vil sette oss et slikt mål, gjenstår imidlertid å se, sier Schrøder.

Økt forbrukerbevissthet

Dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien satte seg som mål å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015, men det gikk ikke. Tall på hvordan utviklingen har vært med hensyn til matsvinn hos matbransjen så vel som forbrukerne, vil bli presentert på ForMats store slutkonferanse i Oslo 27. september.

– Man så at potensialet for redusert matsvinn var stort, men 25 prosent-målet var mer en visjon enn et egentlig mål. Like fullt ble matsvinn satt på agendaen. Av tiltak, jobbes det blant annet med nedprising i butikkene, ta unna ferskvare i restaurantene, og omplassering av frukt og grønt. Re-distribusjon blir et viktig område framover, og vi må få på plass flere matsentraler. Aller viktigst er å forebygge matsvinn, men vi skal også redusere det, poengterer Schrøder.

Les også: Selger overskuddsmat med opptil 90 prosent rabatt

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag