Det norske landbruket kan ikke la være å forske på mulighetene som ligger innenfor genmodifisering, mener bondeveteran og potetdyrker Lars Jacob Hvinden.
Bonden frykter at restriktive miljø, deriblant GenØk – senter for biosikkerhet i Tromsø, forsøker å hindre at fornuftig forskning vil bidra til å endre opinionen sine absolutte holdninger om bruken av genmodifiserte planter.
Lokket på gryta
– Vi har sterke miljø her til lands som tviholder lokket på gryta og som hindrer GMO-forskning i Norge. Kanskje er det noen i disse miljøene som ikke vil like å innrømme at de har tatt feil, sier Lars Jacob Hvinden
GenØk om seminarene
• Seminarene om genmodifisert (GM) tørråteresistent potet som Hvinden deltok på var en del av et større forskningsprosjekt i regi av GenØk og Norges forskningsråd.
• Prosjektet har til hensikt å kartlegge syn på bærekraft, samfunnsnytte og etikk relatert til mulig dyrking av tørråteresistent GM-potet i Norge.
• I Norge reguleres fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) av Genteknologiloven. Den krever at en GMO må være trygg for helse og miljø, samtidig skal nytteverdi vurderes.
• Gjennom dette prosjektet får potetbønder, og andre som kjenner til utfordringene i landbruket, anledning å gi innspill til norske myndigheter.
Diskusjonspanel
Lars Jacob Hvinden var nylig en av fem bønder i et to dager langt diskusjonsmøte i regi av GenØk. Bonden stilte på samlingen med 45 år som potet- og korndyrker, sammen med 20 års interesse for problematikken rundt genmodifisering i ryggsekken.
Potetdyrkeren fra Brandbu var blant de mange som utviklet en sterk skepsis i kjølvannet av Monsantosaken. Her førte utvikling og patentering av glyfosat-resistent korn til at konsernet, for å unngå at såkorn ble gjemt unna av bønder som ville unngå avgifter, videreutviklet kornet slik at det kun spirte en gang.
Positiv interesse
– Dette er slik jeg oppfatter det skrekkscenarioet og bakgrunnen for den dype skepsisen vi har til GMO her til lands. Jeg var minst like skeptisk, men interessen for problemstillingene ble vekt etter hvert som bildet ble mer nyansert. Sterk skepsis har endret seg til positiv interesse. For meg handler det særlig om mulighetene for å øke tørråteresistensen og samtidig beholde den gode smaken i for eksempel ringerikspotet, sier Hvinden, som forteller at han har vært i jevnlig kontakt med fagmiljø i Nibio og NMBU hvor han opplever å få gehør for argumentene.
God møtestart
GenØk-samlingen startet også med sterk skepsis.
– Det endret seg imidlertid underveis til en holdning som gikk ut på at her må vi løfte blikket og se mulighetene som ligger i for eksempel å utvikle en potet som vi slipper å sprøyte. Jeg oppfattet det slik at mange så fordeler både for bøndene og miljøet, sier Hvinden.
LES OGSÅ: Forsker tar til orde for genredigering i norsk matproduksjon
Han forklarer at genteknikken grovt og enkelt kan deles i tre områder. CIS genmodifisering handler om å bruke gener innen samme art. Handler det om Transgener, betyr det at gener blir flyttet fra for eksempel fisk til poteter.
Det tredje området heter Genredigering, som blir regnet for å være en moderat form for GMO. Her blir genmaterialet i for eksempel en potet redigert uten at en bruker gener fra andre planter.
Muligheter med genredigering
Lars Jacob Hvinden mener genredigering åpner for muligheter som det bør forskes på.
– Jeg mener også at CIS genmodifisering, genmodifisering innenfor samme art, bør inkluderes i forskningen, understreker han.
Han er overbevist om at skepsisen vil avta med økt kunnskap i befolkningen, slik det etter hans mening har gjort blant forskere som har satt seg grundig inn i problemstillingene.
– Den bastante nei-holdninga kommer fra miljø uten nok kunnskap. Mitt anliggende er å få i gang forskning og skape et eget uavhengig miljø for om mulig utnytte et stort potensial for planteproduksjon i Norge, sier han.
Rar møtevending
«Vi har sterke miljø her til lands som hindrer GMO-forskning»
På GenØk-samlingen skjedde det noe som for Hvinden var uventet. I stedet for at gruppen gikk gjennom alle problemstillingene, ble det invitert til et nytt møte for å ta debatten videre til å omhandle de etiske og samfunnsmessige sidene med GMO i Norge.
LES OGSÅ: Sju tilfeller av ulovlig GMO
– GenØk ville ha en ny gruppe. Jeg skjønner ikke hvorfor, men resultatet ble at det fra den «etiske gruppa» til slutt ble utarbeidet et resyme på 37 sider på engelsk, sier potetbonden.
I konklusjonen ble det reist betydelige bekymringer med hensynet til usikkerhet både i form av potensielle skader tørråteresistente poteter kan påføre miljøet, og om fordelene faktisk kan realiseres i norsk landbrukssammenheng.
LES OGSÅ: Vil nekte EU-land valgfri GMO-import
Det ble også fremhevet at innføringen av tørråteresistente poteter kan true det veletablerte tillitsforholdet mellom bønder og forbrukere i Norge, noe som kan få konsekvenser for hele den norske landbrukssektoren.
– I teksten antydes det at hele tilliten til landbruket kan kollapse, både politisk og blant befolkningen, det er drastisk. I GenØk sin rapport er det ikke bare tørråteresistente som vekker stor bekymring, men det at man overhodet tenker på bruk av GMO. Jeg vil omtale konklusjonene her som voldsomme – og ikke i tråd med stemningen som var i den første gruppa, sier Lars Jacob Hvinden.
Ville inkludere flere
– Seminarene Hvinden deltok på omhandlet bærekraft. Ett år senere inviterte jeg en ny gruppe deltakere til et seminar om etiske og samfunnsmessige problemstillinger, forklarer forsker Frøydis Gillund hos GenØk.
– Grunnen til at jeg valgte å rekrutterte ei ny gruppe til dette seminaret var at jeg ønsket å inkludere folk med god kjennskap til etikk, økonomi og forbrukerspørsmål knyttet til GMO-feltet, relevante tema for dette seminaret, sier hun videre.
Frøydis Gillund presiserer at det også denne gangen deltok potetprodusenter og andre aktører fra næringa, sammen med representanter for miljø- og landbruksinteresser.
– Ved å rekruttere nye deltakere ga jeg også flere personer mulighet til å gi sine synspunkter. Det er viktig å understreke at jeg som forsker ikke la noen føringer for hvilke forhold deltakerne på seminarene skulle ta opp, presiserer hun.
Ønsker offentlig debatt
GenØk-forskeren understreker at målet med alle seminarene var å kartlegge bredden av synspunkter blant dem som deltok, og at gruppene ikke ble bedt om å komme til noen form for enighet eller konklusjoner.
Engasjement og kritiske røster har hun lite imot.
– Jeg synes det er flott at Hvinden er engasjert i spørsmål omkring GM-potet. Offentlig debatt er viktig for å få fram ulike synspunkter. Dette er også noe jeg ønsker å bidra til med forskningen min, sier Frøydis Gillund. •