Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Må dra med oss mindre bruk

Han produserer 480 tonn melk i året. Likevel er omsorgen størst for de mindre bruka. Møt Oddvar Mikkelsen, nyvalgt leder i Møre og Romsdal Bondelag.

HUSDYRBONDE: Oddvar Mikkelsen er utdannet fra husdyrfag ved NLH og trives godt med dyra. Nylig tok han over som leder i Møre og Romsdal Bondelag.
HUSDYRBONDE: Oddvar Mikkelsen er utdannet fra husdyrfag ved NLH og trives godt med dyra. Nylig tok han over som leder i Møre og Romsdal Bondelag.

I Møre og Romsdal Bondelag har Oddvar Mikkelsen overtatt stafettpinnen som fylkesleder fra Inge Martin Karlsvik.

I det daglige er Mikkelsen melkeprodusent i Surnadal nord i fylket. Årlig leverer han 480 tonn melk i samdrift med foreldrene på nabogården.

Viktigste jobben

Som fylkesleder er han opptatt av landbrukspolitikken. Jobb nummer 1 i politikken blir å trekke med de små og mellomstore bruka inn i framtida, mener Mikkelsen.

– Her i fylket er det stort sett bygd ut nye, store fjøs der det er mulig å gjøre det. Nå må vi begynne å dra med oss nedenfra. Hittil har vi opprettholdt produksjonen, men mange steder vil det ikke være aktuelt for folk å kjøre enda ei mil for å få fôret inn og gjødsla ut, sier Mikkelsen.

Som tidligere leder i Surnadal Bondelag gjennom flere år var Oddvar Mikkelsen med å levere inn uttalelser til jordbruksforhandlingene som foreslo utflatinger i tilskuddene.

Etter snart tre år med H-Frp-regjering har imidlertid dette endret seg totalt.

Ny i vervet

• Navn: Oddvar Mikkelsen

• Bor: Surnadal

• Verv: Leder i Møre og Romsdal

Bondelag

• Familie: Gift og tre barn

• Drift: Melkebonde

• Innmeldt i Bondelaget: 2003

– Den gangen så vi at mange bønder hadde vokst forbi trappetrinnene og vi etterlyste at tilskuddene skulle følge etter. Problemet var bare at jordbruksoppgjøret i 2014 gikk langt forbi det vi selv hadde foreslått, sier Mikkelsen, og nevner økt tilskuddstak, nytt kvotetak og utflating på arealtillegget som eksempler.

Vel fortjent med inntektsøkning

Mikkelsen presiserer at inntektsveksten de store bruka har hatt de siste årene, har hatt vel fortjent.

Han er kritisk til å gjøre store reverseringer av tilskuddsgrepene som er gjort de siste par årene, men ønsker å bygge på i bunnen.

– Der det har vært mulig å investere seg opp i størrelse, har dette skjedd. Men i delene av fylket hvor det er vanskelig å utvide produksjonen vesentlig, har det vært nedlegging og laber aktivitet. Å snu tendensen i områder med vanskelig geografi, blir en hovedoppgave.

Trenger investeringspakke

Hovedgrepet for å få dette til blir en investeringspakke, der tilskuddssatsen er høyest for de mindre investeringene, mener han.

Les mer: – Dyrere kraftfôr må kompenseres

– Vi trenger en trappetrinnsmodell. Driftsøkonomien er forholdsvis lik på store kontra små bruk, men det er investeringsøkonomien som blir så totalt forskjellig. Derfor trenger vi en modell der prosent tilskudd er høyest for de første millionene, ellers vil ikke de mellomstore bruka klare å fornye seg.

Utvikle flest mulig

Annonse

Møre og Romsdal er først og fremst et grovfôrfylke. I dag er det ca. 850 hentepunkt for kumelk i fylket.

Dette er langt færre enn for bare noen år siden, men Mikkelsen sier han har ingen illusjoner om at nedleggingen skal stoppe opp.

– Jeg tror ikke det er realistisk å skulle ha 850 melkebruk om ti år. Men vi må gjøre grep for å berge så mange som mulig. Fortsetter vi som nå, ender vi kanskje på 400 bruk, men gjør vi grep kan vi kanskje klare 6–700 bruk.

Om lag 500 melkebruk i Møre og Romsdal har båsfjøs, og styret i fylkeslaget går inn for en utsetting av lausdriftskravet. Prinsipielt støtter Mikkelsen likevel krav om lausdrift.

– Faglig sett er båsfjøs bra, men vi klarer ikke å vinne fram i opinionen. Det er dessverre altfor mange som lar innbilte oppfatninger av dyrevelferd bestemme hva de vil, slik at vi ikke når fram med faglig informasjon, mener fylkeslederen.

Valgte å bygge stort

På heimebane er Mikkelsen blant dem som har bygd ut stort. Etter noen år med husdyrfag ved NMBU og arbeid som fagkonsulent i Norgesfôr gikk vegen heim til Surnadal i 2003.

Gården han kjøpte hadde da vært nedlagt i åtte år, men Mikkelsen fikk lov å aktivisere sovende kvote i samdrift med foreldrene med nabogården.

Produksjonen vokste seg raskt for stor for gamlefjøset, og planer ble lagt om å bygge på. De tegnet fjøs med 48 liggebåser og gjorde seg klare for å bygge.

Imidlertid tok tre nabobønder i bygda kontakt og ville være med, ikke som aktive deltakere, men ønsket å stille jord og melkekvote til disposisjon.

Planene ble endret og i desember 2007 flyttet de inn i helt nytt fjøs med 82 liggebåser. I dag produserer de 480 tonn melk årlig.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag