Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Langet ut mot regjeringens jordvernpolitikk

De blåblå høstet ny kritikk for sin jordvernlinje.

Sps Per Olaf Lundteigen og KrFs Line Henriette Hjemdal mener regjeirngen fører en altfor passiv jordvernpolitikk. – Jorda er opptatt! fastslår Lundteigen. (Foto: Anders Sandbu)

– I regjeringserklæringen legges det opp til at man skal håne fylkesmyndighetenes innsigelsesmyndighet i jordvern-saker – uansett hva saken gjelder. Dét er grovt av regjeringen, sa Une Aina Bastholm i Miljøpartiet De Grønne under en jordvern-debatt i Oslo fredag.

Anledningen var forhåndsmarkeringen av den internasjonale jorddagen lørdag denne uka.

– Feil retning i dag

Regjeringspartiene, som ikke var til stede under debatten, måtte på ny tåle kritikk for en jordvernpolitikk opposisjonen mener er både passiv og skadelig for matjorda i Norge.

Les også: – Næringa har temmet Listhaug

Per Olaf Lundteigen (Sp) er glad for at en samlet næringskomité på Stortinget har gått inn for å stramme inn jordvernmålet fra dagens maksgrense på 6000 dekar dyrka jord årlig, til en maksgrense på 4000 dekar, og at dette målet skal nås gradvis innen 2020. Men jordverndebatten må ikke stoppe her, påpeker han. Lundteigen mener regjeringen drar jordvernet og matproduksjonen i feil retning.

– Leser man i dagens stortingsmelding for jordbrukspolitikken, fremgår det at vi legger opp til mer husdyrproduksjon i Norge på andre lands jord. Dét er den offisielle politikken vi skal styre etter. Vi er i en situasjon hvor sammenhenger tilsløres så grovt at det er vanskelig å være stortingsmann, tordner Lundteigen.

Les også: Jordflyttingsprosjekt på nye E18 estimert til 160 mill

Ønsker ny bruk av plan- og bygningsloven

Regjeringen har også gått inn for en rekke endringer i plan- og bygningsloven, som ifølge kritikerne – i praksis – vil medføre at Fylkesmannen som bremsekloss for nedbygging av matjord i kommune-Norge får begrenset sin innsigelsesmyndighet i jordvernsaker. Lundteigen vil ha en annen praktisering av hele loven.

Annonse

– Jorda er opptatt! Hvordan verne den lovmessig? Min vurdering er at plan- og bygningsloven da må brukes slik at man kan regulere områder til matproduksjon. Man skal kunne regulere områder til jord, på samme måte som man regulerer sentrumsområder med mer. Da vil vi få en diskusjon om hvordan løse interessekonfliktene på hvert enkelt sted. Da kommer vi videre, og da får vi en bevisstgjøring om jordvern i kommunene, understreker Lundteigen.

Les også: Feiret styrket jordvern med kakefest

– Kampen står hver eneste dag

KrFs landbrukspolitiske talskvinne, Line Henriette Hjemdal, sier det viktigste grepet som nå er tatt politisk, er at alle partiene i næringskomiteen på Stortinget er blitt enige om en skjerping av jordvernmålet.

– Men det er også utrolig viktig at vi i komiteen er enige i de beskjedene vi gir til regjeringen. Vi sier at vern av matjord er noe vi må gjøre sammen med organisasjonene og utbyggerne. Det er da vi får den kraften som trengs. Denne kampen står hver eneste dag. Jeg forventer at landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) tenker på jordvern. Om hun ikke har jordvern fremst i panna, er det for dårlig, sier Hjemdal.

MDGs Une Aina Bastholm påpeker at vi nå holder på å miste mye av matressursene i verden. Globalt er det anslått at verdens matproduksjon må øke med hele 70 prosent innen 2050. Samtidig har FNs klimapanel vist til at verdens evne til å produsere mat vil kunne synke for hvert tiår. Og her hjemme har vi, ifølge AgriAnalyse, Europas aller dårligste selvforsyningsgrad: 37-40 prosent. Det betyr at seks av ti varer nordmenn har i kjøleskapet, er importert.

– Det vil komme til et punkt der Norge ikke kan kjøpe seg ut av problemene – hvilket er uetisk. Vi kan ikke basere oss på å kjøpe mat som forsvinner fra fattige hender. Vi må basere oss på vår egen matproduksjon. Da må kommunene ha eierskap til denne debatten – de må følge et behov for å ta vare på maten, sier hun.

Les også: Ski hedret for streng jordvern-plattform

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag