Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lammetilskuddet: Norges Bondelag beklager

Beklager at omleggingen ikke ble tatt opp med organisasjonen.

– Vi har ikke gjennomført en god nok prosess. Derfor har vi kommet i den vanskelige situasjonen vi er i nå, sier Lars Petter Bartnes.
– Vi har ikke gjennomført en god nok prosess. Derfor har vi kommet i den vanskelige situasjonen vi er i nå, sier Lars Petter Bartnes.

Reaksjonene har vært mange og sterke etter at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram sitt krav i jordbruksforhandlingene.

Der krevde de omlegging av kvalitetstilskudd for lam – med den konsekvensen at det kun skal utbetales halvt tilskudd for lamma som slaktes 2015 og 2016.

Staten tilbydde det samme, og forslaget ble en del av den den endelige avtalen.

Sinte medlemmer

Mange sauebønder raser. På Facebook har bønder vært både provoserte og oppgitt over faglaget sitt.

Kritikken handler både om at forhandlingsutvalget har «tatt seg til rette» uten å drøfte saken med lokallagene først, og ikke minst: at et års tilskudd blir borte.

Kasserer i Bømlo Bondelag, Arvid Medlie Mathiassen, sier til Nationen at han har meldt seg ut av Norges Bondelag i protest mot håndteringen av saken.

– Sett utenfra er det umulig å forstå det på noen annen måte enn at staten får to år med kvalitetslam til prisen for ett år, sier Jon Trøite, tidligere fylkesleder i Nord-Trøndelag Bondelag.

Han har i Nationen tatt til orde for at forhandlingsutvalget må innse feilen og be om at den blir rettet opp – altså be staten om å få endre dette punktet i jordbruksavtalen.

Det avviser bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

– Jeg er opptatt av at vi skal være ryddige i forhold til jordbruksavtaleinstituttet. Det er ikke tjenlig å gjøre det, og det er heller ikke mulig å gjøre det, sier han til Bondebladet.

Les også: Pelsdyrleder: – Burde ikke signert avtale

Kritikk fra styremedlemmer

Men han tar selvkritikk.

– Vi erkjenner at prosessen rundt forslaget vi reiste i kravet, har vært mangelfull. Et så stort spørsmål må håndteres i organisasjonen før man konkluderer. Jeg beklager at vi ikke gjorde det. Vi hadde styremøte i Norges Bondelag i går. Der fikk forhandlingsutvalget kritikk fra en del av styremedlemmene for gjennomføring og prosess. Den kritikken tar vi, sier han.

– Hvordan kunne det gå så galt?

– Vi feilberegna. Vi har ikke gjennomført en god nok prosess. Derfor har vi kommet i den vanskelige situasjonen vi er i nå, sier Bartnes.

– Legger du deg flat?

– Kritikken er sterk, opplever jeg, fra mange. Samtidig opplever jeg også at en god del tar kontakt og tilkjennegir at omlegginga til ny ordning er bra. Så det er delte syn i næringa. Jeg tar kritikk på prosessen, sier Bartnes.

Prøvde å få to tilskudd i fjor

I dag får bøndene utbetalt lammetilskuddet på 500 kroner per lam 1. juni året etter at lammene er slaktet. Det har vært et ønske om å flytte tidspunktet for utbetalingen, slik at pengene kommer på slakteoppgjøret.

I jordbruksforhandlingene i 2014 foreslo jordbrukets forhandlingsutvalg nettopp det. Men da skrev de at “I overgangsåret krever dette en tilleggsbevilgning”. De krevde med andre ord at staten betalte ut to lammeslakttilskudd samme år.

Det førte ikke fram.

– Det var ikke mulig å få en tilleggsbevilgning i omstillingsåret. Derfor har forhandlingsutvalget jobbet med å finne andre måter å få gjennomført omlegginga på, sier Bartnes.

– Har dere gjort nok for å få en tilleggsbevilgning?

– Vi tok utgangspunkt i signalene fra fjorårets oppgjør, der det viste seg å ikke være mulig, sier han.

Omfordeling

Også i år krevde forhandlingsutvalget at utbetalingstidspunktet skulle flyttes. Men denne gangen uten at det ville belaste budsjettet med 470 millioner kroner ekstra i omleggingsåret.

– Jordbrukets forhandlingsutvalg, som består av Bondelaget og Småbrukarlaget, samlet seg om et forslag som vi mente var en ok måte å gjennomføre omlegginga på. Omleggingen gir en forenklingseffekt for bøndene, sier Bartnes.

– Hvem mener du er vinnerne og taperne med forslaget deres?

– Jeg vil understreke at for sauenæringen samlet fører ikke omleggingen til et økonomisk tap. Omleggingen gir en økonomisk gevinst for dem som går inn i næringa og de som øker produksjonen, mens de som går ut av næringa vil få et tap fordi de mister en tilskuddsutbetaling det året de slutter, og de som reduserer produksjonen får noe redusert utbetaling. Det er en omfordeling fra dem som slutter til de som starter, sier bondelagslederen.

Les også: Krever ekstra rovdyrjakt

– Er bønder som skal slutte med sau ikke en gruppe som er viktig for Bondelaget?

– Den gruppen er også viktig for Norges Bondelag. Men vi var nødt til å prioritere for å finne en løsning, og da prioriterte vi en omlegging som gir en positiv effekt for dem som skal inn i næringa, sier han.

Likviditeten

Bedre likviditet har vært et av argumentene for den nye ordningen. Den bedrede likviditeten gjelder imidlertid bare nye sauebønder. De vil få tilskuddet sitt rundt åtte måneder tidligere. En som allerede er sauebonde, og har lik produksjon hvert år, vil tvert imot oppleve å få penger inn på konto senere enn før.

«Jeg tar kritikk på prosessen»

Annonse

– De som er i næringa får to effekter på likviditeten. Den ene er at de får utsatt utbetalinga fra 1. juni til ut på høsten. Det er den negative effekten. Den positive er at de får moms på slakteoppgjøret, som de får beholde til 10. april året etter. Disse to effektene vil omtrent nulle hverandre ut, sier Bartnes.

Overrasket over kritikken

Bartnes er overrasket over all kritikken som har kommet om den nye ordningen. Han mener den skyldes at det er to måter å se omlegginga på.

– Vi følger pengestrømmen, og har lagt til grunn at det er det samme beløpet som betales ut til sauenæringa hvert år. Det er også situasjonen i omstillingsperioden. Mens de som er kritiske til forslaget vårt, følger dyra. Da er det en halv utbetaling i juni 2016 og en halv utbetaling høsten 2016. Det blir sett på som en avkorting. Men summen av de to tilskuddene er et helt tilskudd, sier Bartnes.

– Men det er en avkorting på sikt?

– Vi er ærlige på det: Det blir en effekt som blir synliggjort når man slutter, sier han.

– Dere skjønte ikke at dette var en kontroversiell sak?

– Nei, med utgangspunkt i at bevilgningen som betales ut er lik hvert år, er vi overrasket over at det har kommet så sterke reaksjoner.

– Burde dere skjønt det?

– I ettertid ser vi at det burde vært en prosess, for andre har andre måter å se saken på.

– Hvordan skal dere hindre at noe lignende skjer igjen?

– Vi må sikre grundige prosesser som belyser saker fra alle sider før man konkluderer.

– Hvordan skal dere gå fram i framtiden fram for å skjønne hvilke saker som trenger en intern prosess?

– Vi håndterer mange saker gjennom året, av ulik karakter. Vi har tradisjon for å ha gode prosesser. Her har vi erkjent at vi ikke har lyktes med det, og at det er et forbedringspotensial for oss, sier Bartnes.

Beslagla mye ressurser i forvaltningen

Før jordbruksoppgjøret i fjor så en partssammensatt gruppe på spørsmålet om å endre modell for lammeslakttilskuddet slik at utbetaling skjer ved slakteoppgjøret, slik det nå er bestemt.

Gruppen var ledet av Landbruksdepartementet, og hadde i tillegg medlemmer fra Finansdepartementet, Bondelaget, Småbrukarlaget og Norsk Sau og Geit.

«Å betale ut lammeslakttilskuddet ved slakteoppgjøret innebærer i høy grad en forbedring av forvaltningsregimet», kom de til.

Kontrollutfordringene beslaglegger «mye tid og ressurser i landbruksforvaltningen, både hos kommuner, fylkesmenn og hos SLF. Den beskrevne endringen vil medføre stor effektivisering av forvaltningen av lammeslakttilskuddet» skriver arbeidsgruppen.

Også for bonden er det fordeler:

«Endringen vil oppleves som forenkling for bonden, ved at de ikke trenger å søke om tilskuddet etterskuddsvis, men får tilskuddet løpende utbetalt», står det.

Men endringen vil innebære en utfordring med budsjettår, erkjenner gruppa.

– Ikke gitt hva svaret hadde blitt

– Dersom staten ønsker å spare penger ved å forenkle, burde ikke staten kunne bruke noen kroner i omleggingsfasen, i stedet for at bonden kan føle at man tar et kutt i framforhandlede midler?

– Det framstår som logisk at staten skulle kunne bidra. Samtidig er det viktig for næringa at vi bidrar til å skape mest mulig effektivitet i administrasjonen av støtteordningene. Det gir bedre legitimitet, og sikrer bevaring av ordning framover i tid, sier Bartnes.

– Er det Bondelagets jobb å foreslå denne endringa?

– Med utgangspunkt i at vi prøvde å forhandle i fjor, og at Norsk Sau og Geit spilte det inn igjen i årets forhandlinger, oppfattet vi det som riktig å ta opp spørsmålet igjen i år, og foreslå en ny måte å gjennomføre omlegginga på. Det at vi tok det inn i kravet, understreker at vurderingen vår er at omlegginga er god.

– Hadde det ikke vært bedre å la staten fremme forslaget i tilbudet, og eventuelt gitt etter, dersom dere var enige?

– Vi ser i ettertid at det kunne vært grunnlag for å vurdere en annen tilnærming i årets oppgjør.

– Dersom dere nå hadde holdt på å forfatte kravsdokumentet, hadde dere skrevet det samme da?

– Dersom vi hadde gjennomført en brei organisasjonsbehandling, er det ikke gitt hva svaret hadde blitt. Vi hadde fulgt den konklusjonen som prosessen hadde gitt, sier bondelagslederen.

– Ikke aktuelt å flytte flere tilskudd

En frykt som har vært framme på Facebook, er at det samme som har skjedd med saueslakttilskuddet, kan skje med andre tilskudd: Utbetalingstidspunktet blir flyttet, og et år tilskudd blir borte. Kan AK-tilskuddet stå for tur?

– Det er ingen andre diskusjoner som handler om å flytte tilskuddsutbetalinger over årsskiftet. Det er ikke aktuelt, sier Bartnes. •

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag