Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krigen mot fotråten

Fotråte på sau er snart utryddet. Det har kostet 70 millioner kroner

Hege Omdal og sauene vant krigen mot fotråten. 70 millioner kroner er brukt i bekjempelsesprogrammet Friske føtter. 30 millioner er betalt av bøndene selv gjennom omsetningsavgiften. Foto: Sjur Håland.
Hege Omdal og sauene vant krigen mot fotråten. 70 millioner kroner er brukt i bekjempelsesprogrammet Friske føtter. 30 millioner er betalt av bøndene selv gjennom omsetningsavgiften. Foto: Sjur Håland.

Høsten 2008 nærmest eksploderte det i besetningen til Hege Omdal. Tilveksten på lammene var dårlig og sauene ble halte.

Da sauene ble drevet over grus og hardt underlag kunne bonden se at dyrene hadde store smerter.

– Det sa liksom «poff» i besetningen. Fotråten kom plutselig og veldig akutt, sier Omdal.

Rammet Rennesøy

Sauebonden er bosatt på Rennesøy utenfor Stavanger. Ingen steder ble hardere rammet av bakterien Dichelobacter nodosus enn denne øya. 60 prosent av alle sauene fikk påvist ondartet fotråtesmitte. Høy tetthet av dyr gjorde arbeidet med å fjerne smitten enda vanskeligere.

Omdals sauer var en av de første som fikk påvist bakterien i 2008.

På denne tida var det få prosedyrer for hvordan man skulle håndtere sykdommen. Senere kom bekjempelsesprogrammet Friske føtter.

Magnus Nideng (16) kjøpte sau for konfirmasjonspengene

Ett siste tilfelle

Seks år og 70 millioner kroner er brukt for å bekjempe fotråte gjennom programmet, som ble avsluttet ved utgangen av 2014.

120 sauebønder har sanert besetningene sine, og mellom 7.000-8000 sauer er slaktet for å fjerne smitten innenfor norske grenser.

Men er det verdt det?

– Ja det er verdt det. Først og fremst på grunn av velferden til sauene våre, men også for andre ting. Friske dyr produserer bedre, trenger lite antibiotika og annen behandling. I siste rekke er dette viktig for økonomien til bonden, sier Synnøve Vatn, som har vært prosjektleder.

Totalt er 450.000 sauer undersøkt siden 2008. Prosjektet har kartlagt utbredelsen av fotråte og bidratt til en ny diagnostikk på sykdommen.

I dag gjenstår bare ett kjent tilfelle. Besetningen blir trolig friskmeldt høsten 2015.

Saneringsprogrammer

Smittsomme dyresykdommer deles inn i tre alvorlighetsgrader. A-, B-, og C-sykdommer. Norge er internasjonalt forpliktet til å utrydde A-sykdommer, mens for B- og C- sykdommene har vi sanerings- eller kontrollprogrammer.

Fotråte på sau er en B-sykdom og gir store sår på klauvene og smerter hos sauen.

– Du må kanskje se fotråte selv for å skjønne at sauen ikke kan leve med det. I England er det vanlig å se at sauene står på kne ute på beitet. Det kan vi ikke ha her, mener prosjektleder Vatn.

Høyere investeringer og vekst hos nordnorske sauebønder.

Aktiv forsvarskrig

Det var trolig livdyrimport fra Danmark som førte fotråtesmitten til Rogaland. Dette skjedde trolig rundt midten av 2000-tallet. Genetiske undersøkelse gjort av forskere ved Veterinærinstituttet påviste nært slektskap mellom den norske og danske varianten av bakterien.

Annonse

Også forrige gang, i 1948, var livdyrimport roten til råten. Da kom dyra fra Skottland.

Livdyrimport trolig årsak til fotråte

Fagdirektør for husdyr i Animalia, Ola Nafstad mener at god dyrehelse ikke er en selvfølge når man ser hvor lett alvorlige sykdommer blir innført og slår rot.

– Vi kjemper hele tiden en aktiv forsvarskrig for at sykdommene som vi er kvitt ikke skal bli reintrodusert, sier Nafstad.

Ifølge Animalia skyldes introduksjon av nye smittsomme dyresykdommer, import av livdyr.

– Livdyrimport er et risikoprosjekt og bør unngås, sier Nafstad.

Fellessanering i 2011

Hvis en sauebonde oppdager smitte skal han melde ifra til Mattilsynet. Han har da to valg. Enten sanere ved bruk av fotbad med en blanding av sinksulfat, eller å slakte ut hele besetningen.

– Men blir man ikke kvitt smitte med fotbadene, er siste utvei nedslakt, sier prosjekleder Vatn.

For bøndene i Rennesøy ble det forsøkt med fotbad og uttak av enkeltdyr. Etter spredning til stadig nye besetninger fikk øyboerne til slutt en frist om fellessanering i 2011.

Omdal var én av få bønder som lyktes med fotbadene.

– Det var et dilemma med tanke på alle som valgte slakting. Mange var redde for at sinksulfat ikke skulle være bra nok, og det var vi også, forteller Omdal.

Store "Listhaugbønder" er kritiske til tilskuddsøkning på småbønders bekostning.

Tenker smitte

Etter den tøffe smitten Omdal innført en rutine med årlig «snuing» der alle sauene blir snudd og klauvene blir undersøkt. Hun har også sluttet å kjøpe livdyr, og meldt seg ut av værringen.

– For å få nye gener inn i flokken, velger vi heller inseminering, forteller hun.

Naboene har også blitt flinkere til å varsle hverandre dersom sauer kommer over på andres beiter.

– Før var man ikke så nøye på det hvis naboens sauer «kom på besøk». Nå rykker vi ut med det samme. Jeg opplever at vi har et godt samarbeid med naboene. Vi gir beskjed og spiller på lag, og vi er blitt mer bevisste. I dag tenker vi smitte i alt vi gjør, sier Omdal.

Les sakene om fotråten i denne ukas utgave av Bondebladet.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag