Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke kreftfare av glyfosat

Usannsynlig at glyfosat utgjør noen kreftfare for mennesker.

Glyfosat er det klart mest brukte plantevernmiddelet i Norge. Med redusert jordarbeiding er det særlig behov for økt kjemisk ugrasbekjemping. Glyfosat virker på de fleste en- og tofrøbladede planter ved å hemme et enzym. (Foto: Tor Jostein Sørlie)
Glyfosat er det klart mest brukte plantevernmiddelet i Norge. Med redusert jordarbeiding er det særlig behov for økt kjemisk ugrasbekjemping. Glyfosat virker på de fleste en- og tofrøbladede planter ved å hemme et enzym. (Foto: Tor Jostein Sørlie)

Dette er konklusjonen i revurderingen som EFSA og medlemslandene har gjort av glyfosat, skriver Vitenskapskomiteen for mattrygghet på sine nettsider.

Plantevernmidler med glyfosat brukes til å bekjempe ugras. Glyfosat virker på de fleste en- og tofrøbladede planter ved å hemme et enzym. Dette enzymet er nødvendig for å lage aminosyrer, og når det hemmes dør planten.

Enzymet finnes i alle planter, sopp og bakterier, men ikke i dyr og mennesker.

Les også: Glyfosat kan føre til kronisk botulisme

Glyfosat kan også brukes til tvangsmodning av planter. Dette er ikke lov i Norge, men Mattilsynet har gitt dispensasjon i enkelttilfeller til å bruke plantevernmidler med glyfosat til å tvangsmodne korn.

Del av beslutningen

Revurderingen som EFSA og medlemslandene har gjort vil være en del av beslutningsgrunnlaget når EU-kommisjonen skal vurdere om glyfosat fortsatt skal stå på listen over stoffer som er tillatt i plantevernmidler.

Annonse

Til grunn for vurderingen ligger en stor mengde studier, inkludert flere studier som ikke inngikk i vurderingen som WHOs kreftforskningsinstitutt IARC gjorde av glyfosat tidligere i år.

Akseptabelt daglig inntak (ADI) for glyfosat er satt til 0,5 milligram glyfosat per kilo kroppsvekt.

Etterlyser mer kunnskap

Senter for biosikkerhet, GenØk, har utført studier på vannlopper med glyfosat og Roundup i tilknytning til genmodifiserte planter. De fant at glyfosat har en negativ effekt på loppenes livsløp.

Direktør Anne Ingeborg Myhr framhever at det er stor usikkerhet og uenighet om helsevirkninger. Myhr mener må gjøres flere studier.

– Ved siden av mulig kreftfremkallende egenskaper kan glyfosat ha effekter på organer og vekst, samt anti-mikrobielle effekter. Et annet moment er at det mangler kunnskap om hvorvidt glyfosat kan akkumuleres i planter, sier hun til NRK.no.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag