Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fotråte-studium avdekker skrekk-scenario

Derfor var det riktig å bekjempe fotråte hos sau.

Doktorgradsavhandlingen fra Gry M. Grøneng viser at det var riktig å sette i gang et bekjempelsesprogram på et tidlig stadium for å få kontroll på sykdommen. Arkivfoto.
Doktorgradsavhandlingen fra Gry M. Grøneng viser at det var riktig å sette i gang et bekjempelsesprogram på et tidlig stadium for å få kontroll på sykdommen. Arkivfoto.

Uten bekjempelsesprogram ville 64 prosent av norske sauebesetninger hatt fotråte og spredd seg til 16 av landets fylker. Dette viser en doktoravhandling fra Veterinærinstituttet.

Det er Gry M. Grøneng som står bak arbeidet som bidrar til mer kunnskap om spredningsveier, risikofaktorer og overvåkning av fotråde under norske forhold og klima. Dette skriver Veterinærinstituttet på sine nettsider.

I slutten av mai disputerer Grøneng til sin doktorgrad på temaet «Epidemiological investigations of footrot in the Norwegian sheep population».

Fotråte i Norge

Da fotråte på sau ble oppdaget i Norge i 2008, var den ikke observert siden 1948. Fotråte er en bakteriesykdom som først og fremst gir infeksjon i klauvspalten hos sau og geit, og gir store lidelser hos dyret. Dette fører igjen fører til produksjonstap for bonden.

Det var øya Rennesøy i Rogaland som ble hardest angrepet av dyresykdommen. Dårlige gjerder og kontakt mellom nabogårdene gjorde at smitten ikke lot seg bekjempe.

I 2011 gjennomførte øya fellessanering av flokkene sine. Enten ved nedslakt eller intensiv behandling med sinksulfat i fotbad.

Riktig med tidlig innsats

70 millioner kroner har det kostet å utrydde sykdommen fra norske besetninger.

Annonse

Hege Omdal var en av bøndene som fikk fotråte i besetningen sin.

Doktorgradsavhandlingen fra Grøneng viser at det var riktig å sette i gang et bekjempelsesprogram på et tidlig stadium for å få kontroll på sykdommen, heter det på Veterinærinstituttets sider.

Grøneng har sammenlignet to ulike overvåkningsmetoder, med samme ressursbruk, og funnet ut at undersøkelser av dyr på slakteriet, gir sikrere resultater enn undersøkelser på utvalgte gårder.

Les mer: Fotråte-marerittet på Rennesøy

Les mer: Livdyrimport var trolig årsak til fotråte

Les mer: – Kameldyr er risiko for norske husdyr

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag