Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsker tar til orde for genredigering i norsk matproduksjon

Genredigering er det sammen som planteforedling, mener forsker

Genredigering kan sette inn, fjerne eller redigere gener i arvestoffet. – Når det ikke settes inn fremmed DNA vil det i praksis være umulig å skille genredigerte plantesorter fra vanlig foredlede plantesorter, skriver Tage Thorstensen i kronikken.

Mutasjoner introdusert ved genredigering er ikke forskjellig fra mutasjoner introdusert ved foredling mener forsker Tage Torsteinsen. I en kronikk i denne ukas utgave av Bondebladet tar han til orde for genredigering som fremtidens teknologi.

GMO eller ikke GMO – det er spørsmålet

Hva som er genmodifisering og hva som ikke er det, vil være avgjørende for i hvor stor grad innovativ genredigeringsteknologi blir tatt i bruk i matproduksjon i Norge og EU.

Genredigering, også omtalt med tekniske navn som TALEN eller CRISPR-Cas9, er en ny teknikk som kan sette inn, fjerne eller redigere gener i arvestoffet. Det store antall plantesorter som har fått genene kartlagt gjør det mulig å vite akkurat hvor og hvordan man skal gjøre endringer uten å måtte gå igjennom en tidkrevende foredlingsprosess. I motsetning til genmodifisering, hvor hele gener settes inn sammen med bakterie-DNA på tilfeldige steder i plantenes arvestoff, kan man ved genredigering gjøre små og nøyaktige endringer bare i de genene man ønsker. Forskningsmiljøer verden rundt utvikler nå genredigerte kulturplanter som er klimatilpasset, mer motstandsdyktig mot sykdom, gir høyere avlinger eller som er mer næringsrike.

Umulig å skille genredigerte fra foredlede planter

De sortene vi finner i norske butikker er utviklet ved seleksjon og videreforedling av planter med tilfeldige fordelaktige genmutasjoner. Men det er også tillatt å bruke bestråling og kjemikalier for å skape større genetisk variasjon og gi plantene nye egenskaper. Når det ikke settes inn fremmed DNA, vil det i praksis være umulig å skille genredigerte plantesorter fra vanlig foredlede plantesorter.

Hvordan skal genredigerte planter klassifiseres?

I EU diskuterte de sist høst om genredigerte planter skal reguleres som genmodifiserte planter, og dermed underlegges et mye strengere og omfattende regelverk enn om de defineres som vanlige kulturplanter. Dette vil føre til at bare store selskaper som Monsanto og Syngenta har ressurser til å gå gjennom den omfattende prosessen som kreves for å få plantene på markedet. Om de derimot reguleres som konvensjonelle planter vil det bli billigere og raskere å få godkjent og kommersialisert en ny genredigert plantesort. Det vil dermed bli mer interessant for små oppstartsselskaper, forskningsinstitutter og universiteter å utvikle nye sorter som kan bidra til en mer effektiv og bærekraftig produksjon av sunn mat basert på bioteknologi.

Motstandere stolt av streng GMO-lov

Norge har kanskje verdens strengeste genteknologilov – noe de fleste motstanderne av genmodifisering er stolte av. Genteknologilovens definisjon av hva som er genmodifisert er imidlertid over 10 år gammel og ikke tilpasset den nye teknologien. Ifølge loven er alle organismer som har endret den genetiske sammensetningen ved hjelp av genteknologi per definisjon genmodifiserte. Det er derfor en fare for at genredigerte organismer defineres som GMO, selv om de ikke kan skilles fra kulturplanter med naturlige mutasjoner på noen måte, bare fordi genteknologi er brukt i utviklingen. En slik tolkning vil også gjøre det vanskelig å kontrollere importert mat og fôr fra land med en annen reguleringspraksis, fordi genredigerte produkter vil være vanskelig å identifisere på samme måte som GMO fordi de ikke inneholder bakterie-DNA.

Handler om mer enn mais

Annonse

I 2014 handlet debatten i Norge om hvorvidt to genmodifiserte maislinjer som ble utviklet på 90-tallet og godkjent i USA i 2000 og i EU i 2004, også var godkjent for dyrking og omsetning i Norge. Selv om all dokumentasjon viste at disse var sikre for helse og miljø gikk det 10 år før en endelig avgjørelse om reguleringsstatus ble tatt av norske myndigheter. Fortsatt venter imidlertid en rekke EU-godkjente GM-sorter på endelig avklaring. I Norge diskuterer vi altså fortsatt om vi skal tillate genmodifiserte planter som ble utviklet for over 20 år siden og som i årevis har vært godkjent EU og USA.

Sverige gir genredigerte planter grønt lys

Genredigering er dagens og morgendagens teknologi, og omgår en del av bekymringene rundt GMOene som er på markedet. USA og Canada har allerede godkjent genredigert raps, og har signalisert at de ikke vil regulere en mengde genredigerte sorter som er under utvikling nettopp fordi de ikke skiller seg vesentlig fra vanlige sorter. Mens de venter på EU-kommisjonens definisjon, har også Landbruksverket i Sverige nylig bestemt at genredigerte planter hvor det ikke settes inn fremmed DNA, ikke er genmodifiserte. Til våren dyrkes de første genredigerte plantene uten GMO-godkjenning på svenske forsøksfelt.

Bør defineres som ikke-genmodifiserte

Norske myndigheter har til nå ikke vedtatt om genredigerte kulturplanter skal defineres som genmodifisert eller ikke, men med regjeringens høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon bør en avgjørelse baseres på vitenskap. Mutasjoner introdusert ved genredigering er ikke forskjellig fra mutasjoner introdusert ved foredling.

Inntil vi får et regelverk som vurderer egenskapene til en plante fremfor teknologien som er brukt i utviklingen, bør genredigerte kulturplanter hvor det ikke settes inn DNA fra andre arter defineres som ikke-genmodifisert slik at de slipper en omfattende godkjenningsprosess. Det vil gjøre det raskere og lettere å utvikle nye og bedre kulturplanter som vil skape nye muligheter for vekst og innovasjon i Norge. Dette blir ikke minst viktig nå som vi er i en overgangsfase mellom en sort oljeøkonomi og en grønn bioøkonomi.

Tage Thorstensen er forsker i seksjon bioteknologi og molekylærgenetikk, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi. Tidligere forskningssjef for Seksjon ugress, genetikk og bioteknologi i Bioforsk, og tidligere seniorrådgiver i Bioteknologinemnda og technology strategy manager i Inven2, som er Universitetet i Oslo og Universitetssykehusets kommersialiseringsaktør.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag