Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Feiloppfatninger om landbruket

Det råder en feiloppfatning i samfunnet, når Sylvi Listhaug og andre kan gå ut og kalle landbruket et kommunistisk system, sier adm. direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

På tross av et turbulent år for norsk landbrukspolitikk, er administrerende direktør Ola Hedstein, fornøyd med arbeidsåret i Norsk Landbrukssamvirke.

– Det har skjedd mye i politikken det siste året som vi er svært negative til, men for oss som organisasjon har det vært et godt år. Vi har oppnådd resultater på de tingene vi har bestemt for å bli bedre på, og det siste året har vært bra også i lys av at samfunnets engasjement og kunnskap om landbruk har økt betydelig, sier Hedstein.

Mer synlige

Norsk Landbrukssamvirke har nylig avholdt årsmøte og avlagt årsmelding for året som har gått. I forkant av året ble spesielt to områder trukket fram som områder Norsk Landbrukssamvirke ville og skulle bli bedre på.

Det ene var digital kommunikasjon, og det andre var mer synlighet i større og mindre saker som angår samvirket.

På disse områdene mener Hedstein landbrukssamvirket er godt i rute.

– Gjennom året har vi hatt en formidabel utvikling når det gjelder mediedekning hos de tradisjonelle mediene, mens på den digitale siden har vi gått fra å ha et nærmest ukjent og ubetydelig nettsted med svært liten trafikk, til nå å være oppunder 30.000 unike brukere i måneden. Snart 50.000 følgere på Facebook er også bedre enn vi hadde ventet. Vi skal fortsatt videre, men pr. dags dato er dette veldig bra, sier Hedstein.

– Folk er ikke dumme

En viss drahjelp har nok landbrukssamvirket fått av alt rabalderet rundt ministeren. Å utelukkende tilskrive Sylvi Listhaug æren for all oppmerksomheten, er Hedstein likevel ikke med på.

– Det har nok vært med å forsterke, men det vesentlige er at folk er ikke dumme. Folk skjønner at medisinen som regjeringen foreskriver får konsekvenser, at Norge kan utvikle seg på en måte de ikke ønsker. Folk skjønner også at landbruk og matproduksjon er viktig for å løse klimaproblemene og styrke fastlandsøkonomien. Landet trenger en grønn næringspolitikk. Engasjementet vi ser nå kommer av at landbruk er svaret på noen av samfunnets store utfordringer, sier direktøren.

Noe har mislyktes

På ett område er imidlertid Hedstein misfornøyd.

Når Sylvi Listhaug før hun ble statsråd kunne omtale landbruket som et kommunistisk system, tyder dette på at noe har slått feil i kommunikasjonen. Ikke i år eller i fjor, men over lang tid og over mange år.

Hedstein minner om at professor Ivar Gaasland så seint som for to år uker tilbake gikk enda lenger, da han under et åpent frokostmøte hos tankesmien Civita kalte landbrukspolitikken «stalinistisk».

Gaasland er et av medlemmene i utvalget som skal utrede framtida for markedsreguleringen i jordbruket.

– Når sentrale samfunnsaktører kan gå ut og kalle landbrukssamvirket kommunistisk og til og med stalinistisk, betyr dette at vi på et eller annet punkt har mislyktes i kommunikasjonen. Det er mulig deres motiver er å tegne et stigmatiserende bilde av samvirkene, men det er i så fall bare en del av forklaringen. Det råder en feilaktig oppfatning av hva landbrukssamvirket er, mener Hedstein.

Annonse

Milevis fra sannheten

Å kalle norsk landbruk, landbrukspolitikk og landbrukssamvirket kommunistisk eller stalinistisk, er nemlig så langt fra sannheten som det er mulig å komme, mener direktøren.

– Samvirkebedriftene er private bedrifter. De er eid av bøndene selv, som er nasjonale, langsiktige investorer i norske arbeidsplasser og norsk fastlandsindustri. Det er sånn vi er nødt til å se på oss selv. Dette er ren økonomisk virksomhet som tilfører distriktene en betydelig del av verdiskapningen, alternativet er avkastning på kapital til aksjeselskaper og eksterne investorer.

– Høyre og Fremskrittspartiet skrev i sin regjeringsplattform at for å sikre konkurranse i matindustrien er det viktig å svekke bondens innflytelse. De bruker litt andre formuleringer, men i praksis er det jo det som står, og når de kan skrive sånt i en regjeringsplattform er det klart vi har mislyktes et sted, resonnerer han.

Omdømme viktig for rammevilkår

En av hovedoppgavene for året som kommer må være å bryte ned denne feiloppfatningen ute hos folk, mener han.

– Det er vår plikt å sørge for at virkelighetsoppfatningen er så korrekt som mulig. At den ikke har vært god er det ingen tvil om. Vi aner konturene av at den begynner å bli bedre, men jobben er ikke gjort av den grunn. Vi må fortsette å arbeide med landbrukets omdømme og renomme, for hvis ikke vi blir assosiert med noe positivt, er det særdeles vanskelig å skulle kjempe for gode rammevilkår, begrunner Hedstein arbeidet.

Klare for gjennomgang

I året som kommer skal også markedsreguleringen gjennomgås. Dette er en gjennomgang landbrukssamvirket har valgt å se positivt på. En har ingenting å skjule, og en skal alltid være åpen for å gjøre endringer og forbedringer, har vært samvirkets linje.

En viss eiendommelighet er det likevel, når et velfungerende offentlig-privat samarbeid framstilles som noe problematisk.

– Jeg synes jo det er spesielt når Høyre velger å skille mellom privat eierskap på den måten de gjør nå. Dagens markedsregulering ble etablert under Høyre selv, offentlig-privat samarbeid er noe som anses veldig bra i andre sammenhenger. Men av en eller annen grunn har det blitt noe negativt fra borgerlig side nå, det er en raritet, sier Hedstein.

Best forutsetninger

All medieoppmerksomheten som har vært landbruket til del det siste året, vil neppe vare for bestandig. Derfor gjelder det å utnytte det tidsvinduet som har åpnet seg.

– Vi skal sørge for å holde medieoppmerksomheten oppe gjennom godt kommunikasjons- og PR-arbeid også i året som kommer, men det er klart at den ekstra oppmerksomheten vi har fått nå styrker forutsetningene for å nå fram med budskapet vårt. Det er nå vi har den beste sjansen, sier Hedstein.

Neste artikkel