Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bøndene tar klimautfordringen

Landbruket har kompetanse og naturressurser.

KOMBINASJONSKU: Arbeidsgruppa for klimapolitikk ser store klimamessige fordeler med at melk- og kjøttproduksjonen kan foregå på ei kombinasjonsku, i stedet for å bruke spesialiserte raser.

– Vi er klare for å bidra med klimaløsninger, sier Birte Usland, leder for Bondelagets klimagruppe. Gruppa er en av to nye arbeidsgrupper i Bondelaget – en skal arbeide med matpolitikk og en skal arbeide med klimapolitikk. Gruppa for matpolitikk ledes av Brita Skallerud og er presentert i Bondebladet nummer 44.

Gruppa for klimapolitikk skal arbeide med tilpasning til klimaendringer, klimasmart landbruk og hvordan vi best kan dra nytte av de fornybare ressursene som landbruket rår over.

Samspillet i naturen

Klimagruppa ledes av Birte Usland, melkeprodusent i Marnardal og leder i Vest-Agder Bondelag. Hun trekker spesielt fram to hovedpoeng som bakgrunn for at utvalgets arbeid.

– Det ene poenget er at Bondelaget tar klimautslipp og klimaendringer på alvor. Det er derfor utvalget er satt ned. Det andre poenget er at landbruket sitter på mye av løsningen. Vi har kompetansen, vi kan jord, skog og fotosyntese, og er klare til å gjøre en kjempejobb for å løse samfunnets klimautfordringer, sier Usland.

Med biologisk produksjon uløselig knyttet opp til naturressurser, vær, vind og klima, er landbruket blant de første næringene som merker klimaendringer på kroppen.

– I landbruket er vi avhengig av at samspillet i naturen fungerer. Om det er tørke eller flom, merkes det på produksjonen til den enkelte bonde. Slik sett er dette også en jobb for å sikre framtidige produksjonsmuligheter, sier utvalgslederen.

Trenger konkret innhold

Bondelaget har fryktet klimaendringene lenge og mange medlemmer har de siste årene også begynt å merke påvirkningen på egen gård. Oppgaven til arbeidsgruppa blir å fylle Bondelagets klimapolitikk med konkret innhold.

– Mens resten av samfunnet fortsatt diskuterer om vi har klimaendringer eller ikke, har vi i Bondelaget tatt disse innover oss og arbeider med løsninger, sier Usland.

Selv om verktøykassen ikke er fylt opp ennå, ser Usland to spor når det gjelder landbrukets bidrag.

– Det ene er energiproduksjon, å erstatte den oljesmurte økonomien med de fornybare ressursene som ligger rett utenfor stue-døra. Det andre er å produsere maten på en slik måte at klimapåvirkningen blir minst mulig. Da må vi ha produksjonsmåter der i størst mulig grad tar i bruk egne naturressurser, grovfôr og beite, sier Usland, og fortsetter:

– Vi hadde nylig en TV-aksjon med innsamling til vann i den tredje verden. Å produsere for eksempel storfekjøtt krever tusenvis av liter vann pr. kilo kjøtt. I Norge har vi på ingen måte mangel på vann. Men når vi importerer så mye som vi gjør i dag enten det er i form av soya eller kjøtt, bruker vi vann hos andre i stedet for det vannet vi har overflod av her heime. Egen matproduksjon i Norge er derfor et glitrende klima- og miljøtiltak i seg selv, sier hun.

Grøfting i jordbruksoppgjøret

I kravet foran jordbruksoppgjøret, krevde Bondelaget en omlegging av SMIL-ordningen til en ordning for «klimatilpassede dreneringstiltak».

Usland er likevel ikke med på at dette var en vikarierende argumentasjon for mer penger til grøfting.

– Nei, tilskudd til grøfting er et viktig spor også når det gjelder klima. Men vi hadde også mye annet i kravet, blant annet på bioenergi. Dessverre kom det ikke så mye som et komma tilbake, på klimasatsing i statens tilbud.

Stortinget har ansvaret

Annonse

Selv om det finnes tiltak den enkelte bonden kan gjøre, er klima først og fremst et spørsmål om store, politiske tiltak, mener Usland.

– Noe kan man gjøre selv, men de fundamentale tingene må komme via nasjonale vedtak. Det er Stortinget som har ansvar for både matproduksjon og klimapolitikken, og da er ikke svaret økte konsesjonsgrenser, mindre beiting og mer råvareimport, sier Usland, med en skarp pekefinger til sittende styresmakter.

At storsamfunnet vil måtte betale mesteparten av regningen, er Usland klar på.

– Landbruket er del av løsningen. Vi er klare til å gjøre en jobb for klimaet, men det kommer til å koste penger. Samfunnet må være med og betale for den jobben vi skal gjøre. Bondelaget vil at matproduksjon skal være klimasmart og bærekraftig, da må politikken bygges slik at vi tjener penger på slik produksjon. Det har Norge både plikt og råd til å gjøre.

Melk og kjøtt

Vil ikke klimatilpasning kreve noe av landbruket selv, utover å vise til Stortinget?

– Jo, det krever for eksempel at vi ikke lar kua melke 10-11.000 liter, selv om det kan være god økonomi i det for den enkelte. Med høy ytelse må vi inn med ammekyr for å kompensere, og vi må bruke mer importert fôr. Klimautslippene er lavest når vi har ei kombinasjonsku som produserer både melk og kjøtt. Å produsere kjøtt på et dyr og melk på et annet, er langt mer energikrevende, svarer utvalgslederen.

Usland sier fremtidig klimapolitikk vil kreve mer av bøndene selv også når det kommer til agronomi.

– Pakkingsskadet jord frigjør lystgasser, som er noe av det verste vi kan slippe ut. Det betyr at vi kan ikke fortsette utviklinga med større og større redskap. Skal vi holde klimautslippene nede er ikke løsningen å drive 4.000 dekar pr. bonde og kjøre utpå jorda uansett vær.

Vil ha innspill

Utover Usland består gruppa av Inge Martin Karlsvik (fylkesleder Møre og Romsdal), Bjørn Gimming (hovedstyret), Anne Thorine Lundstein (næringspolitisk avdeling) og Ane Kismul (nyansatt rådgiver, tidligere statssekretær og tidligere leder for Natur og Ungdom).

Gruppa håper imidlertid på innspill også fra personer utenfra.

– Alle fylkeslagene er bedt om å gi innspill og vi har skrevet brev til de andre organisasjonene i landbruket. Men også andre bønder, medlemmer eller andre miljøengasjerte er mer enn velkomne til å komme med gode ideer og innspill, oppfordrer lederen.

Både arbeidsgruppa for klimapolitikk og arbeidsgruppa for matpolitikk skal legge fram sin innstilling for styret i Norges Bondelag innen 1. februar 2015.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag