(Nettavisen)

Tenk deg å måtte stå opp i Otta, hver eneste morgen. Lørdag og søndag, og alle andre fridager med. Små muligheter til å ta en inneklemt fredag og få en miniferie i mai – slik så mange andre har gjort i år.

For kyrne må melkes, de har ikke fridager.

Les også: Bøndene sender milliardregning til forbrukerne

Selv om avløserordningen gir noen muligheter for av og til å ta fri, lever de fleste bønder et hardt og hektisk yrkesliv. Men det har jo også sin belønning, for ellers hadde det ikke vært noen som ville orket å holde på med dette slitet, dag ut og inn. Samværet med dyr gir mye, men kanskje viktigst for bøndene er de verdiene som skapes gjennom arbeidet deres: Mat.

Bøndene produserer de varene ingen av oss kan klare seg uten, det vi skal spise og leve av. Derfor er bøndene vår viktigste yrkesgruppe!

Bøndene bør få mer

I disse dager pågår forhandlingene om hvor mye bøndene skal få i tilskudd fra staten for den uvurderlige jobben de gjør.

Foreløpig er forhandlingene mellom staten og Norsk Bondelag gjennomført, med et resultat på 4,1 milliarder – som begge parter har godtatt.

Men så skal dette forhandlingsresultatet også godkjennes av de folkevalgte på Stortinget. Og der mener SV at bøndene skal få mer. Uten støtten fra SV har ikke Ap/Sp-regjeringen flertall. Og å søke flertall på høyresiden for et svakere resultat for bøndene vil være et politisk mareritt for bøndenes eget parti, Senterpartiet.

Ap/Sp-regjeringen ble utropt til «tidenes mest bondevennlige regjering». Akkurat nå ser det ikke slik ut.

Jeg mener at regjeringen må følge SV og gi bøndene mer enn det som ble resultatet av forhandlingene mellom staten og Bondelaget. Det er mange gode grunner til det:

Dårlige kår for rekruttering

Inntekten til bøndene er langt lavere enn for de fleste andre grupper i Norge. Man snakker om et inntektsgap som må tettes. Men det skjer for langsomt. Fortsatt må svært mange bønder ha en annen jobb ved siden av bondeyrket for å få en inntekt de kan leve av. Det skaper dårlige kår for rekruttering av unge mennesker til jordbruket.

I dag er næringen preget av eldre yrkesutøvere, bare en tidel av alle bønder er under 40 år.

Bønder befolker hele landet og tar i bruk naturressursene der de finnes. Dette blir enda viktigere når vi skal gjennomføre et grønt skifte hvor varene skal reise kortere for å nå forbrukerne. I dag bruker landbruket altfor mye råvarer som er innført fra utlandet, særlig kraftfôr.

Les også: Som sauebonde føler man seg like velkommen som den homofile presten

I Norge har vi muligheter til å øke andelen norsk fôr til dyrene, men det forutsetter økte investeringer og tilskudd, slik at det blir lønnsomt for bøndene å gjennomføre et slikt skifte.

Mange steder i verden har atskillig bedre naturlige vilkår for dyrking av mat enn det vi har i Norge. I teorien kunne man tenke seg at vi la ned all jordbruksproduksjon her i steinrøysa og importerte alt vi trenger å spise. Da ville maten kunne bli billigere for oss forbrukere.

Norge har verdens laveste matberedskap

Men både pandemien og krigen i Ukraina har lært oss at verden ikke alltid fungerer som et perfekt smurt frihandelsmarked der alle varer så å si står på døra når vi trenger dem. Vi har lært oss betydningen av noe som lenge så ut til å være unødvendig: Beredskap.

Norge har verdens laveste matberedskap. Bare 46 prosent av det vi spiser er produsert her hjemme. Resten importerer vi. Regner vi inn kraftfôret som importeres, synker selvforsyningsgraden til 40 prosent.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Så snakkes det om at vi kan jo spise fisk hvis det blir vanskelig å importere korn og grønnsaker. Ja, til en viss tid kan vi det. Men også oppdrettsnæringen vil få problemer. For 90 prosent av det laksen spiser er fôr importert fra utlandet.

For å beholde og helst øke matberedskapen i Norge må vi sørge for å snu den uheldige utviklingen med gårdsbruk som legges ned og jordbruksareal som går ut av drift eller bygges ned. Da må vi også sikre oss folk som ønsker å drive videre på denne jorda for å skaffe alle oss andre nok mat i magen. Det koster penger – penger som må tilføres som lønn til bøndene gjennom jordbruksoppgjøret.

Størst prisvekst fra importerte matvarer

Det er en opplagt sammenheng mellom bøndenes inntekter og prisen på matvarene.

Statens tilbud i årets jordbruksoppgjør er beregnet å koste oss forbrukere 400 kroner i året i økte matpriser. Det klarer de aller fleste av oss – også gjerne det dobbelte. Årsaken til at maten i butikkene har blitt så mye dyrere den siste tiden er ikke grådighet fra norske bønder, men tvert om fordi vi importerer så mye av maten.

Mat har blitt dyrere i utlandet, og denne innførte maten blir enda dyrere når den ankommer Norge fordi kronekursen er så svak for tiden.

Dette viser jo også frihandelsmarkedets problematiske side, når den importerte prisveksten blir høyere enn den hjemlige. I fjor var prisveksten på importerte matvarer til Norge på hele 22,7 prosent mens den generelle prisveksten for mat i Norge (inkludert importerte matvarer) var på 11,5 prosent.

All omtalen av hvor dyr maten har blitt viser jo også at mat er de viktigste varene for alle mennesker. Vi trenger selvsagt bolig, transport, helsehjelp, skole osv. Men uten mat fungerer ingen i samfunnet.

Når mat er de viktigste varene, er også de som skaffer oss disse varene den viktigste yrkesgruppen. La oss derfor slå ring om bøndene våre og skaffe dem gode og framtidsrettede arbeidsvilkår.