Spesialveterinær Elisiv Tolo har ansvar for bedøving og avliving i Animalia. Hun veileder blant annet landets slakterier, og er oppdatert på hvordan dyra reagerer på de ulike slaktemetodene.
Når man halalslakter dyr på norske slakterier blir de først bedøvet med strøm eller med boltepistol. Fjærkre bedøves med gass. Deretter kommer er velsignelse fra en troende muslim, og så kuttes halspulsåren.
På spørsmål om hvordan hun tror en sau som blir halalslaktet uten bedøvelse vil oppleve avlivingen svarer Tolo følgende.
– Uakseptabelt
– Ut fra et dyrevelferdsperspektiv er det uakseptabelt å slakte uten bedøving. Det er for dyret som det ville vært for deg, om noen hadde skåret over strupen på deg. Det er det som skjer, dyret snittes fra øre til øre. Dyrene kan oppleve intens frykt og unødig lidelse, inkludert drukningsfornemmelser ved innpusting av blod og vominnhold.
– Vet du om norske bønder har fått forespørsler om å selge dyr til folk som trolig vil slakte dem uten bedøvelse?
– Jeg har møtt mennesker som kjenner bønder som er blitt forespurt, og det har også blitt sagt at noen sier ja, sier Tolo.
Spesialveterinærens klare råd til bønder som vurderer å selge livdyr til folk med slike hensikter er at de bør vise til at slakting uten bedøvelse medfører smerter for dyrene, og at det er forbudt i Norge.
Inhuman avliving kan gi fengsel
– De siste årene har straffenivået for inhuman avliving av dyr blitt kraftig skjerpet i Norge, sier statsadvokat Maria Bache Dahl i Økokrim.
Hun forteller at Høyesterett skjerpet straffenivået i den såkalte Lukas-dommen fra 2016, der en mann ble dømt til 90 dagers ubetinget fengsel for å ha avlivet en hund ved å binde den fast i et betongrør og kaste den i elva.
Aktor la i utgangspunktet ned påstand om ti måneders ubetinget fengsel. Høyesterett fastslo at en passende straff ville være 120 dager, men det ble gjort 30 dagers fradrag fordi hundeeieren tilsto drapet.
– Hva tror du straffen ville blitt om hundeeieren isteden hadde avlivet hunden ved å skjære over strupen på den?
– Dette ville også vært en alvorlig sak. Det finnes flere sammenliknbare saker. I august i fjor ble en mann som avlivet to katter ved å knekke nakken på dem dømt til 45 dagers ubetinget fengsel. Vi har forskriftsregler som bestemmer hvordan dyr skal avlives. Et styrende hensyn er at avlivingen skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, sier Bache Dahl.
– Samme regler for alle dyr
– Vil dere se mildere på en sak dersom den tiltalte har avlivet en sau eller okse ved å skjære over strupen på den, enn dere gjorde i sakene med hund og katt?
– Nei, det er de samme reglene som gjelder for alle dyr.
– Vi det være formildende hvis den som foretar avlivingen sier at metoden er religiøst eller kulturelt motivert?
– Hver sak må vurderes for seg. I regelverket finnes det også bestemmelser om religiøs slakting, blant annet krav om bedøving.
– Hvordan vil saken stille seg for en bonde som selger livdyr til personer som vedkommende må anta vil halalslakte dyr uten bedøvelse?
– Dersom en bonde selger dyr med full visshet om at kjøperen vil foreta en avliving i strid med regelverket, så vil bonden etter omstendighetene kunne dømmes for medvirkning til ulovlig avliving, sier statsadvokat Bache Dahl.
Bedøving påbudt
Den historisk bakgrunnen for halal og kosherslakt er trolig at man ville forvisse seg om at dyra som ble slaktet var sunne.
Derfor måtte de se at friskt blodet rant godt når de skar av strupen på dyret.
– Syke dyr som avlives blør gjerne dårligere og blodet kan være mørkere, på grunn av uttørking og lav surstoffmetning, sier Elisiv Tolo i Animalia.
I jødedommen er det fortsatt et absolutt forbud mot å bedøve dyr som skal kosherslaktes.
Historisk har halalslakting normalt blitt gjort uten bedøvelse, men mange muslimer aksepterer i dag at dyra bedøves med strøm eller boltepistol før strupen skjæres over, såfremt hjertet slår. Av denne grunn kan Nortura tilby halalslakting med bedøving.
– I EU er det i utgangspunktet også forbudt å slakte uten bedøvelse, men av hensyn til religiøse ritualer og kulturelle tradisjoner er det lov å gjøre unntak ved halalslakt og kosherslakt, forteller Tolo.
Da EU vedtok den såkalte avlivingsforordningen i 2009, var det en åpning for at medlemslandene og EØS-landene kunne ha nasjonale forbud mot religiøs slakting uten bedøving.
I Europa har i dag Norge, Sverige, Danmark, Island, Sveits og Slovenia et totalforbud mot slakt uten bedøving.
Det er imidlertid gjort ett unntak i Norge: Samene kan fortsatt slakte rein der kjøttet er til eget bruk ved bruk av krumkniv, fordi dette er en kulturell tradisjon.
Importerer halal- og kosherkjøtt
I fjor ble det importert 29 990 kilo halalkjøtt og 5 068 kilo kosherkjøtt fra dyr som ikke ble bedøvet før strupen ble skåret over til Norge. Kjøttet ble importert på kvotene fra Tyskland, Frankrike, Nederland og Storbritannia.
For 2020 er importkvoten satt til 30 000 kilo halalkjøtt og 15 000 kilo kosherkjøtt.
Det er kun registrerte trossamfunn som kan søke om å importere fra halal- og kosherkvotene.
Landbruksdirektoratet opplyser at importørene må betale toll, og at tollsatsen fastsettes som differansen mellom norsk og verdensmarkedspris.
Nortura tilbyr halal
Nortura har i mange år produsert halalkjøtt i Norge. Frem til nyttår 2019 hadde de en avtale med Islamsk Råd Norge (IRN) om en sertifiseringsordning. Nortura sa opp denne avtalen da det ble reist sterk kritikk mot IRN høsten 2017.
– Vi produserer halal på samme måte og med samme rutiner som før, uten sertifiseringsavtalen med IRN. Dyrene bedøves og avlives på akkurat samme måte som alle andre dyr som slaktes ved våre anlegg, i tråd med norsk regelverk. Forskjellen er at det leses en takknemlighetsbønn for dyret etter bedøving. Vi har ansatte som gjør dette, og det produseres halal på Gol, Forus, Egersund, Elverum, Malvik og Sandeid, sier kommunikasjonsrådgiver Tanita Kveinå i Nortura.
Hun opplyser at Nortura produserer halal kylling, storfe og småfe. Det meste selges til industrikunder, og noe brukes til egen halalproduksjon til merkevaren Alfathi. Nortura selger totalt rundt 2500 tonn halalkjøtt i året.
– Vi opplever at vi har tillit i det norske halalmarkedet. Mange ønsker å få tak i kjøtt som er trygt, norsk og produsert etter strenge krav til bedøvelse, dyrevelferd, hygiene og kvalitet, sier Kveinå.
En menneskerett
I et ferskt brev til en dyrevernaktivist, som krevde et forbud mot import av produkter fra dyr som er slaktet uten at de først er bedøvet, skriver avdelingsdirektør Kristin Nummedal i LMD blant annet følgende på vegne av landbruksminister Olaug Bollestad:
«Dyrevelferdsloven gir hjemmel til å kunne forby omsetning og import av produkter fra dyr omfattet av loven. Denne hjemmelen må imidlertid anvendes med de innskrenkninger som følger av internasjonale avtaler som regulerer blant annet handel og menneskerettigheter. Sistnevnte sikrer enhver rett til å utøve sin religion, noe som innebærer blant annet rett til mat som oppfyller særskilte krav i ulike religioner. Det er derfor per i dag ikke aktuelt å fastsette et slikt forbud som du etterspør i henvendelsen.»
Smertefull avliving
En undersøkelse gjort på slakterier i EU som utførte halalslakt av storfe uten bedøvelse, viste at de beste slakterne i snitt brukte tre snitt på å kutte strupen på store dyr, mens de dårligste trengte 27 snitt før strupen var overskåret.
– Dette vil jeg kalle saging, og det er med stor sikkerhet smertefullt. Det er vanskelig å kutte strupen på en stor og muskuløs okse. Hvis det ikke utføres optimalt eller hvis blodet koagulerer og blodårene tilstoppes, kan det ta opp til seks minutter før dyret mister bevisstheten, sier Elisiv Tolo i Animalia.
Hun forteller at de som kartla halalslaktingen i EU observerte at noen av dyrene som hadde fått skåret over strupen forsøkte å reise seg flere ganger før de falt sammen.
– Liten trøst for dyrene
Det finnes imidlertid en mer human avlivingsmetode kalt «post cut stunning». Da skytes dyret like etter at strupen er skåret over. Dette kreves ved halalslakting i Østerrike, Estland, Latvia og Slovakia.
– Dette kan redusere tiden dyret opplever, sier Elisiv Tolo.
– Hva synes du om at det er lov å importere kjøtt fra dyr som er halal- og kosherslaktet uten bedøvelse?
– Sett fra dyrenes ståsted, er det ikke en god løsning. Er det smertefullt for dyrene å bli slaktet uten bedøving i ett land, er det ikke bedre i et annet land, sier Tolo.
– Kultur og religion kan forklare hvorfor noen mennesker utfører handlinger som er i strid med etiske prinsipper, men det forsvarer ikke nødvendigvis at man fortsetter samme praksis. Men dersom vi forbyr rituell slakting uten bedøvelse og samtidig nekter import av kjøtt slaktet på denne måten, er det et brudd på bestemmelser i menneskerettighetserklæringen, som sier at alle har rett til å utøve sin religion, legger hun til.
– Dyrebeskyttelsen Norge har krevd at Forbrukerrådet skal få på plass en ordning der det importerte halalkjøttet skal merkes særskilt. Kan dette være en løsning?
– Krav om at kjøtt fra dyr som er slaktet uten bedøving skal være tydelig merket vil kunne berolige forbrukere som er bekymret for sin egen sjelefred, men det er til liten trøst for dyrene, svarer Tolo.